Slik vil Oslo bryte funksjonshemmedes rettigheter

[ingress]Ordfører Marianne Borgen (SV) ville vite nøyaktig hvordan Oslos nye rammeavtale for BPA bryter med funksjonshemmedes menneskerettigheter. Her er svaret hun fikk![/ingress]

Oppdatering 9. september: Helsebyråden trekker BPA-utlysningen tilbake (lenke).

Marianne,

Du etterlyste blant annet brudd på FN- konvensjonen i den nye rammeavtalen. Da vil jeg henvise til CRPD’s artikkel 12 og 14:

  • 12: Retten til å bestemme i og over eget liv.
    Rammeavtalen setter begrensninger på reise. Ut fra bydelens rutiner kan det gis mulighet til å reise ut av kommunen. Dette er helt ny standard i Oslo. I den gjeldende avtalen settes det ingen begrensninger i reise. Så lenge du ikke påfører kommunen økte kostnader, kan du reise hvor du vil. Hvorfor har dere skrotet det punktet?
  • 14: Artikkelen forbyr frihetsberøvelse på grunn av funksjonsnedsettelse.
    I den nye avtalen er det helt opp til bydelens saksbehandler å klarere om du kan reise. Dette blir forskjellsbehandling, synsing, ingen klare regler å forholde seg til.
    I tillegg kan bydelen kreve at du skal skrive rapport om hvor du har vært!! Hvem vil ha et slik liv? Hvilke andre folkegrupper ville dere våget å pålegge slik rapportering?
  • Artikkel 17 om vern av personlig integritet, artikkel 19 om Retten til selvstendig liv og artikkel 20 om personlig mobilitet er det også grunn til å diskutere.
    Det synes vel åpenbart at denne rammeavtalen ikke vil bli forbigått i stillhet. Det er to år siden FN kraftig kritiserte Norge for systematisk brudd på menneskerettigheter, brudd på CRPD. Ett av punktene som fikk kritikk, var ulikheten i norske kommuner. Oslo kommune har til nå vært en kommune andre kommuner burde se til. Vi har ofte henvist til Oslos BPA-avtale. Nå vil henvisningen til hovedstadens BPA få en helt annen tilnærming.

Hør mer om CRPD i podkasten Selvsagt (lenke).

Rammeavtalen bryter med hva BPA er ment å være

Rammeavtalen sier at du bare kan få assistanse til hva som står i vedtaket. Her bryter man jo med den grunnleggende forståelsen for hva BPA er og skal være. BPA skal åpne for samfunnsdeltakelse, likestilling, full deltakelse i samfunnet. Det står ikke i vedtaket ditt at du kan dra i badeland med barnebarna. Det står ikke i vedtaket ditt at du kan dra på Ullevål og se landskamp i fotball. Å begrense assistanse til hva som står i vedtaket, vil også treffe artikkel 14 i CRPD.

Dette punktet river ned det viktigste fundamentet i BPA: Å selv bestemme hvem som skal assistere deg, hva skal du assisteres med, HVOR skal du få assistanse og når. Det står ingenting i vedtaket HVOR du skal kunne reise. Dere fratar arbeidsleder myndighet i eget liv.

Oslo fraviker BPA-standarden

Norsk Standard – NS 8435: Oslo kommune satt i utvalget som laget standarden – som brukes i alle norske kommuner. Oslo kommune satt ved bordet da NS 8435 ble revidert i 2017. Da er det avgjørende å vite hva Oslo kommune faktisk har signert på. I forordet til NS 8435, står det: De ovennevnte organisasjoner og virksomheter ( bl.a. Oslo kommune) forutsetter at standarden skal brukes uten andre endringer eller avvik enn det som standarden selv åpner for, med mindre det er nødvendig på grunn av spesielle forhold ved den enkelte kontrakten.

Det finnes ingen særforhold i Oslo kommune som åpner for å forlate standardkontrakten. Man legger til Oslos egen standard for pårørendesamarbeid og egen standard for tjenester i hjemmet. Det er da man utløser helseaspektet i rammeavtalen.

Rammeavtalen sier: Enklere helsetjenester er helt vanlig å legge inn i en BPA ordning, og disse er ikke journalpliktige. Så kommer det som er mer enn vanskelig: Hvis du får enkle helsetjenester i ditt vedtak, skal det vurderes konkret av bydelen om det er nødvendig med assistanse fra kvalifisert helsepersonell eller om det er behov for andre tjenester.

Da må vi se på forarbeidende fra lovgiver: Rundskriv I-20/2000 nr 4 – avsnitt to: Tjenester som krever medisinsk kompetanse og som derfor bare kan hjemles i Kommunehelsetjenesteloven, skal normalt ikke inngå i deltildeling av BPA.

Hele Rundskriv I-20/2000 finner du her (ekstern lenke).

Det andre gjør selv, skal assistenten kunne gjøre

Et samlet Storting vedtok å rettighetsfeste BPA sommeren 2014. BPA ble en rettighet fra 1. januar 2015. Så kom Rundskriv I-9/2015. Punkt 2.2: “Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten. Enklere helsetjenester kan være hensiktsmessig dersom det er fornuftig og bruker selv ønsker dette” – siste avsnitt side 2.

Hele Rundskriv I-9/2015 finner du her (ekstern lenke).

Da må man drøfte hva enkel helsetjenester er: Rundskrivet sier at det du normalt kan gjøre selv, skal du kunne få assistanse til. Eksempler på dette er å ta P-pille, Paracet eller medisiner som fastlegen din har foreskrevet. Ellers krever andre kommuner at der du assisteres med “noe” som krever ekstra opplæring, så vil dette bli etterspurt.

Hva er problemet med helse inn i BPA? I Oslo kan du nå søke om BPA og få helsetjeneste. Helsetjenester utført av en fagarbeider og krever journalføring. Helsedirektoratets håndbok for BPA fritar assistenter journalplikt.

Hele poenget her er at Oslo kommune ser vekk fra NS 8435. Man hensyntar ikke hva lovgiver har sagt om hva BPA er og skal være. Man hever seg glatt over og innfører sine egne standarder, uten at dette er særlig begrunnet.

Når en øykommune innfører BPA, kan de fravike standarden og kreve spesielt at assistentene skal bo på øya, ha kort vei til arbeidsleder. Men å bare stå på en krakk og heve seg over alle andre er ikke ok. Med mindre nasjonale standarder betyr eller ikke betyr noe i hovedstaden.

For ordens skyld: det finnes en egen Standard for helsetjenester: NS 8437 – den kan kommunen bestille helsetjenester fra – men den har ingenting med BPA å gjøre.

Andre kommuner vil kopiere Oslos BPA

Rammeavtalen bærer tydelig preg av å være skrevet av personer som ikke kan BPA. Det etterspørres heltidsstillinger; en gjennomsnittlig BPA-ordning er på 40-50 timer i uka. Den må bemannes med flere personer om man ikke skal bryte både arbeidsmiljølov og vår tariff med Fagforbundet. En ordning på 40-50 timer krever fire-fem assistenter for å være forsvarlig.

Konsekvensen av denne rammeavtalen blir at mange norske kommuner vil kopiere denne; hvis ikke politikere i Oslo stanser denne avtalen, er BPA rasert på landsbasis om tre-fire år. Rekk opp hånda den som vil ta ansvaret for dette?

Gjelder lokaldemokratiet i Oslo kommune: Da Kommuneloven ble revidert sist, ble det pekt på paragraf 5.12: “Rådet for funksjonshemmede har rett til å uttale seg i særskilte saker som er viktige for målgruppen.” Rammeavtalen har vært offentlig utlyst i en uke. Søknadsfristen er om tre uker. Først nå skal Rådet få saken og alle sakens dokumenter. Er det slik i Oslo at man bare kan bygge en garasje og så sende byggesøknad etterpå?

Det lokale demokratiet, slik vi kjenner det fra 170 andre kommuner i Norge: Administrasjonen lager utkast, Rådet får alle dokumenter og uttaler seg. Helsekomiteen gis innsyn og uttaler seg og noen steder er både formannskap og Kommunestyret involvert. FØR BPA avtalen blir lyst ut. I Oslo er det motsatt.

  • 5-12.Eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom

“Kommunestyret og fylkestinget skal selv velge et eldreråd, et råd for personer med funksjonsnedsettelse og et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom.

Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år.

Ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal ha en valgperiode på inntil to år. Medlemmene i ungdomsrådet eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år.

Rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom er rådgivende organer for kommunen eller fylkeskommunen og har rett til å uttale seg i saker som gjelder henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom.

Departementet gir forskrift om oppgaver, organisering og saksbehandling for rådene eller annet medvirkningsorgan for ungdom.”

En mulig bakdør: Stans dette utlysningen.

Begynn på nytt. Følg demokratiske spilleregler for politisk behandling av en så viktig kontrakt. Legg dere på clean Norsk Standard, vekk med Oslos egne standarder.

Lys ut på nytt.

Eller: Stans utlysningen. Viderefør dagens eksisterende BPA avtale til NOU foreligger. Når NOU føringer foreligger, lage nytt innhold på NS 8435, hensynta NOU og lys ut på nytt.

Rammeavtalen sier at Oslo kommune vil hensynta BPA utvalgets NOU. Og vurdere å gjøre endringer. Anskaffelsesregelementet er strengt; man får ikke gjøre vesentlige endringer uten å avlyse og lyse ut på nytt. Når den nye rammeavtalen “settes i spill”, har det gått fem måneder siden NOU-en ble lagt på bordet. Hvorfor ikke vente på denne utredningen?

Men dere må handle nå. Rammeavtalen lever sitt eget liv.

Les mer

“Dette er feil ved Oslos rammeavtale for BPA”

“Vær med å kjempe for BPA i Oslo”

“Borgen må redde Oslos BPA”

“Ta Ulobas valgomat”