Ifølge helsebyråden har kommunen valgt å lytte til bekymringene som har kommet fram. Han understreket at BPA skal være et verktøy for likestilling og selvbestemmelse. Robert Steen sa også at både han og byrådet ønsker at BPA skal gi mennesker mulighet til å leve gode og individuelle liv. Derfor har han bedt Velferdsetaten avlyse konkurransen.

Hvorfor møtte BPA-utlysningen motstand?

Uloba, flere andre organisasjoner og Oslo kommunes råd for funksjonshemmede protesterte mot innholdet i rammeavtalen. Kritikken handlet blant annet om at avtalen kunne begrense funksjonshemmedes frihet og selvstendighet i stedet for å styrke den.

Mange fryktet at BPA ville bevege seg bort fra rollen som likestillingsverktøy. Dermed kunne ordningen i større grad bli styrt som en tradisjonell helsetjeneste.

BPA skal bidra til likestilling

BPA gir funksjonshemmede mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre Derfor er det avgjørende at ordningen bygger på selvbestemmelse, fleksibilitet og individuelle behov.

Da helsebyråden valgte å trekke utlysningen, signaliserte han samtidig at kommunen ønsker å vurdere innspillene grundigere. Han uttalte at det var klokt å stoppe opp når så mange reagerte på innholdet i avtalen.

Hva skjer videre med BPA i Oslo?

Etter at kommunen trakk BPA-utlysningen, skal Oslo kommune starte en ny prosess. Oslo kommune vil trolig utforme en ny utlysning i dialog med berørte grupper. Dersom dette lykkes, kan en ny BPA-avtale styrke friheten og selvbestemmelsen til funksjonshemmede med assistansebehov.