Derfor møter Oslos rammeavtale for BPA sterk kritikk

Les hvilke punkter som gjør at rammeavtalen for BPA i Oslo må stoppes.

Oslos nye rammeavtale for BPA har skapt sterke reaksjoner. Ifølge Uloba svekker avtalen brukerstyringen og utfordrer sentrale prinsipper for borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Nedenfor gjennomgår vi de viktigste innvendingene mot avtalen.

Oppdatering 9. september: Helsebyråden trekker BPA-utlysningen tilbake (lenke).

Les hvilke formuleringer som får varsellampene våre til å blinke og hvorfor.

Fra denne siden kan du laste ned dokumentet som vi refererer til nedenfor (lenke).

Kort oppsummert

Uloba mener den nye avtalen:

  • svekker arbeidslederrollen
  • begrenser hva BPA kan brukes til
  • gjør det mer usikkert om man kan reise utenfor kommunen
  • åpner for mer kontroll og rapportering
  • gir kommunen større innflytelse over valg av assistenter
  • avviker fra etablerte BPA-standarder

Oslos beskrivelse av BPA bryter med formålet

«Målgruppen er variert og omfatter brukere som har behov for tjenesten blant annet på grunn av fysisk eller psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse og/eller nedsatt kognitiv funksjonsevne. Omfanget på tjenesten kan variere fra få timer per uke til døgnkontinuerlig bistand.»

Uloba mener beskrivelsen ikke tar utgangspunkt i funksjonshemmedes rett til et likestilt og selvbestemt liv. Formuleringene gir etter organisasjonens syn et ensidig fokus på assistansebehov framfor samfunnsdeltakelse og likestilling. Samtidig mener Uloba at kommunen i for liten grad har lagt føringene fra NOU-arbeidet og nasjonale BPA-dokumenter til grunn.

Hvorfor kravene til kvalitet utfordrer borgerstyringen

«Leverandører som yter helse- og omsorgstjenester, har plikt til å ha et styringssystem som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir planlagt, gjennomført, evaluert og forbedret i henhold til lovens krav, og skal bidra til faglig forsvarlige tjenester.»

Etter Ulobas vurdering flyttes ansvaret for å vurdere tjenestens kvalitet bort fra arbeidsleder. I stedet gis leverandøren en sentral rolle i oppfølgingen av hvordan tjenesten utføres. Organisasjonen mener dette kan åpne for økt dokumentasjon og journalføring.

Krav om faste ansatte kan svekke valgfriheten

«Avtaleforholdet reguleres av Norsk Standard 8435:2017 Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse, samt Blankett 8435 A:2017 og Blankett 8435 B:2017.

For denne konkrete anskaffelsen er det gjort enkelte endringer, presiseringer og suppleringer i overnevnte kontraktsdokumenter. Oslomodellen for helse- og omsorgssektoren inneholder Oslo kommunes seriøsitetsbestemmelser. Disse er implementert i kontrakten. Det er Overordnet standard for tjenester i hjemmet Vedlegg 11 og Oslostandard for pårørendesamarbeid Vedlegg 16.»

Selv om kommunen omtaler dette som justeringer og presiseringer, mener Uloba at konsekvensene er langt mer omfattende. Endringene kan påvirke sentrale BPA-prinsipper som retten til å bestemme hvem som skal assistere, hva assistansen skal brukes til, og hvor og når den skal gis.

BPA begrenses til det som står i vedtaket

«Ved utførelsen av kontraktarbeidet skal arbeidet i all hovedsak utføres av fast ansatte. Fast ansatte skal ha størst mulig stillingsgrad. Leverandør skal ha en heltidskultur og kunne dokumentere dette.»

Ja, det er bra med faste assistenter, og det skal vi ha, men gjennomsnitts-BPA-ordningen i landet har cirka 40-50 assistansetimer i uka.

Mange trenger assistenter hver dag hele året, mange trenger også assistenter på forskjellige tider i løpet av et døgn. Skulle vi ansatt én i heltidsstilling, ville det blitt vanskelig å overholde loven og selvfølgelig blitt en veldig sårbar BPA-ordning.

Selv om man har vikarer, er det lettere å spille på andre faste ansatte i mindre stillinger som ønsker å jobbe mer i perioder.

Så vi ser helt tydelig i denne Oslo-avtalen at det er tenkt bemanningsbyråer som har assistenter fast ansatt i fulltidsstillinger. Her kan du risikere at den assistenten du ønsker på jobb, plutselig er hos en annen. Eller at de ikke har noen assistenter som passer dine behov og ønsker for assistanse.

Avtalen kan begrense retten til å reise

Kommunen starter bra godt, med denne formuleringen i tredje avsnitt: «Målsettingen med BPA er å bidra til mer likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Muligheten til å ta utdanning, delta i arbeidslivet og leve et aktivt og selvstendig liv er av stor betydning.»

Men så kommer femte avsnitt:

«Tjenester skal være brukerstyrt. Arbeidsleder må organisere og styre ordningen slik at den ivaretar forutsetningene for vedtaket, herunder omfang og formål. (Vår understreking.) Arbeidsleder kan legge opp tjenestene ut fra egne behov innenfor rammene av arbeidsrettslige krav og krav i helse- og omsorgslovgivningen.»

Dette betyr for deg at alt som ikke står i vedtaket, kan du ikke gjøre. Står det ikke at du kan dra på teater i Drammen, fotballkamp i Fredrikstad, være barnevakt for ditt barnebarn, bidra på skolen til barnet ditt på et arrangement eller lignende, så kan du ikke det lenger. Kommunen sier helt klart her at alt skal stå i vedtaket.

«Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. hol § 3-1. Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» er å forstå som nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og sosialfaglig vurdering av behov. For BPA kan det også være aktuelt å tilby tjenesten utenfor kommunegrensene.»(Vår understreking.)

Formuleringen gir ingen garanti for at BPA kan brukes utenfor kommunegrensen. Uloba frykter derfor at ulike bydeler kan praktisere reglene forskjellig. Resultatet kan bli at personer med tilnærmet like behov får ulike muligheter til å reise.

Helsetjenester kan flytte BPA nærmere helseomsorg

«Enkle helsetjenester kan inkluderes i en BPA-ordning dersom det er forsvarlig og brukeren ønsker det selv. Inkluderes enkle helsetjenester i ordningen, må det vurderes konkret om det er nødvendig med assistanse fra kvalifisert helsepersonell eller om det er behov for andre tjenester. » (Vår understreking)

Enkle helsetjenester er helt vanlig å organisere som BPA, men her kan du risikere at saksbehandler tenker at du for eksmpel ikke kan få en ufaglært assistent til å bytte et kateter, eller at en som har en «pustemaskin», for eksempel en Cpap, trenger assistenter med fagkompetanse.

Du kan ha hatt BPA i mange år uten assistenter med fagkompetanse, og så kan en ny saksbehandler plutselig få for seg at du ikke kan lære dine assistenter det du vanligvis gjør selv lenger.

Bydelen kan nå bestille en arbeidsleder i en BPA-ordning med helsefaglig utdanning, og da må det skrives journal. Men loven sier også at alle ansatte som jobber under fagansvarlig også må føre journal. Da vil denne BPA-ordningen bli en mini-helseinstitusjon og ikke en BPA-ordning lenger.

Arbeidsleder får mindre handlingsrom

«Arbeidsleder skal følge lov- og avtaleverk. Arbeidsleder har det daglige lederansvaret i ordningen og skal blant annet:

  • Ha ansvar for å sikre at behovene som er ment dekket i BPA-ordningen blir ivaretatt.
  • Følge vedtaket om innvilget BPA

Arbeidsleder kan ikke få gjort noe annet enn hva som står i vedtaket

«(…)

  • Føre timeregnskap over gjennomførte BPA timer.
  • Følge opp det som er avtalt med leverandør.
  • Gjennomføre opplæring som leverandør gir til arbeidsleder.
  • Rekruttere og medvirke ved valg av assistenter.
  • Sette opp og følge arbeidsplaner, gjennomføre medarbeidersamtaler, kontrollere timelister og annen oppfølging av assistenten.
  • I samarbeid med leverandør sørge for nok vikarer ved ferieavvikling og sykefravær tilpasset den enkelte ordning.
  • Gi opplæring og veilede assistenter i hvordan tjenesten skal gis.
  • Sikre nødvendig dokumentasjon av tjenesten, herunder journalføring der det er krav om det i regelverket.

Dette bryter med statens regler om at assistenter ikke skal journalføre.

«Her skal det dokumenteres at dere følger vedtaket herunder omfang og formål se punkt 5,5 avsnitt lengre opp

Samarbeide med leverandør og bydel rundt ordningen.

Informere bydel og leverandør om forhold av betydning.

Ansvar for å melde fra om lengre opphold utenfor kommunen i henhold til bydelens rutiner. «

– Hvis du i det hele tatt får lov til å reise ut av bydel, må du rapporterer inn til bydelen ved lengre opphold. Dette berører prinsippet om selv å bestemme hvor og når du skal assisteres.

Hva er lengre opphold? Sier Vestre Aker at en uke er lengre opphold? Sier Alna at tre uker er lengre opphold? Hvem skal man melde til?

Økte krav til rapportering og dokumentasjon

I avsnitt fire står det: «Kommunen trenger tilstrekkelig informasjon om og rapportering fra BPA-ordningen for å kunne vurdere om kravet om forsvarlige tjenester er oppfylt.»

Også på dette punktet mener Uloba at arbeidslederens rolle svekkes. Avtalen legger opp til mer rapportering og kontroll for å dokumentere at tjenesten er forsvarlig. Informasjonen skal videreformidles fra arbeidsleder til leverandør og deretter til bydelen.

Arbeidsleder blir fullstendig umyndiggjort i hele denne utlysningen.

Flere assistenter kan måtte ha fagkompetanse

«I utgangspunktet er det ingen formelle krav til utdanning i en BPA-ordning, og bruker kan velge den assistenten som anses best å kunne ivareta brukerens ønsker og behov.

I særlige tilfeller kan hensynet til brukers behov kreve at assistansen utføres av assistenter med fagkompetanse. Det er blant annet aktuelt for:

  • Tjenester til brukere der det er fattet vedtak om bruk av tvang og makt.
  • Helsetjenester der bydel vurderer at det er behov for fagkompetanse.
    • Se punkt 5.1 – Helsetjenester
  • Praktisk bistand og opplæring, avlastning eller støttekontakttjenester til brukere der behovene eller målene med tjenesten forutsetter fagkompetanse.»

Bestemmelsen gir bydelen adgang til å kreve fagkompetanse i enkelte situasjoner. Uloba frykter at dette kan føre til større forskjeller mellom bydelene og redusere den enkeltes mulighet til å velge assistenter ut fra personlige ønsker og behov.

Leverandøren kan få større kontroll over BPA-ordningen

I særlige tilfeller kan det forekomme at bruker ikke kan ivareta rollen som arbeidsleder selv og ikke har nærstående som kan være medarbeidsleder. Bydel kan i disse ordningene be leverandør påta seg alle oppgavene som ligger til arbeidslederrollen.

  • Alle utlysninger i Norge sier at arbeidsledelse IKKE skal ligge hos leverandør. Bpa skal være brukerstyrt og man skal selv få velge og ansette sin arbeidsleder i samsvar med kommunen når det måtte være behov for dette.

Les mer

«Slik vil Oslo bryte funksjonshemmedes rettigheter»

«Vær med å kjempe for BPA i Oslo»

«Borgen må redde Oslos BPA»