[ingress]I Oslo kan det bli vanskeligere å få jobb som personlig assistent.[/ingress]
– Oslos rammeavtale for BPA legger opp til at assistenter skal ha fagutdanning. Det lukker yrket for mange som vil fortsette som assistenter.
Det sa Ulobas politiske rådgiver Laila Bakke på webinaret om assistenters arbeidsforhold 26. august.
Laila Bakke har vært med å skrive «På jobb for likestilling», rapporten om assistentenes arbeidshverdag (lenke).
En vei inn i arbeidsmarkedet
Personlige assistenter gjør de tingene som vi funksjonshemmede selv ville gjort, hvis vi ikke ble hindret av funksjonsnedsettelsen eller samfunnsskapte barrierer. Dermed trengs det ingen spesifikk fagkompetanse for å bli assistent i BPA-ordninger. Dette var også sentralt i landsoverenskomsten for personlige assistenter. Landsoverenskomsten er avtalen som sikrer lønnsvilkår og arbeidsvilkår for assistenter i hele landet.
– At det ikke stilles spesifikke krav til hva assistenter skal kunne eller være utdannet til, åpner yrket for mange og bidrar til at flere kan få gode jobber med stabile rammevilkår, sa Laila Bakke.
Hun nevner flere eksempler på mulighetene assistentyrket gir:
– En som har vært hjemmeværende husmor i 20 år og kanskje ikke har utdanning utover grunnskolen, kan bli assistent i en familie med barn og får brukt mye av det hun kan og får oppleve å ha en viktig og meningsfull jobb. Sjåføren som er lei av å kjøre langtransport, kan få en jobb som gjør at hen kan være hjemme.
Fagpersoner skal ikke legge premissene i vårt liv
Rapporten om assistentenes arbeidshverdag minner også om hvordan vi funksjonshemmede lettere kan ta plass i førersetet i livet vårt, når assistentene våre ikke er fagpersoner:
«Norge har hatt, og har fortsatt, en medisinsk tilnærming til funksjonshemning. Funksjonshemning er knyttet til en feil med individet, fysisk, intellektuelt eller psykisk. Profesjonsgrupper med faglig autoritet er dermed blitt oppfattet til å ha mer kompetanse på hva vi trenger og ønsker enn det vi har selv. Vi har vært omgitt av sykepleiere, vernepleiere, miljøterapeuter, miljøarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Det har vært en selvfølge at arbeidstaker skal ha et fagmiljø, en mulighet til å drøfte arbeidssituasjon og tiltak knyttet til vår assistanse og behov. Dette har satt premissene for hvordan vi kan leve livene våre. Vi skal selvfølgelig tas med på råd, men det er de som forvalter profesjonskunnskap som vet best.
BPA snur dette på hodet. Vi som trenger assistansen, vet best hva vi trenger og hvordan vi ønsker at assistansen skal ytes. Vi skal få sette premissene for våre liv, og har ikke behov for en fagperson, men en assistent med serviceinnstilling.»
Uloba og flere andre av funksjonshemmedes organisasjoner har protestert mot Oslos rammeavtale for BPA, fordi den igjen gjør BPA til en omsorgstjeneste og assistentyrket til et yrke som krever helsefaglig kompetanse.
Det kan du lese mer om i disse artiklene:
«Slik vil Oslo bryte funksjonshemmedes rettigheter»