Vi i Uloba deltok på NNFF-konferansen i Tønsberg tidligere i april. Konferansen startet med en tydelig ramme for diskusjonene. Det ble løftet en grunnleggende spenning mellom bærekraftsmålene og CRPD. På papiret trekker de i samme retning. Ingen skal utelates. Samtidig ser vi i praksis at bærekraft ofte brukes som argument for å begrense rettigheter.

BPA under press

Et høydepunkt for oss var vårt eget symposium om borgerstyrt personlig assistanse som verktøy for å realisere rettighetene i CRPD. Symposiet ble arrangert 21. april og Uloba sto bak sammen med NTNU, BPA-koalisjonen og svenske STIL. BPA er et grunnleggende virkemiddel for å sikre retten til et selvstendig liv og full deltakelse i samfunnet. Samtidig viser både forskning og erfaring at ordningen ofte ikke fungerer slik den skal. Store forskjeller mellom kommuner, uforutsigbar praksis og streng tildeling gjør at det er et gap mellom rettigheter på papiret og virkeligheten til folk. Dette gapet gikk igjen i hele symposiet.

Peker i samme retning

Egil G. Skogseth presenterte funn fra Ulobas tilstandskartlegginger, og la ikke skjul på alvoret:

– Mange møter store barrierer når de søker om BPA. Samtidig ser vi at når ordningen først fungerer, så er den helt avgjørende. En av respondentene våre sa det så sterkt: «Med BPA er jeg et menneske igjen.»

Jessica Smaaland fra STIL i Sverige viste også hvordan rettigheter kan bli svekket over tid. Hun pekte på hvordan økonomiske prioriteringer og måten vi snakker om ordningen på påvirker hvem som får assistanse og hvor mye.

Økonomi, politikk og kunnskap henger sammen

Tove Linnea Brandvik fra BPA-koalisjonen løftet en dimensjon som ofte blir glemt i debatten. BPA er smart. Hun viste til analyser som dokumenterer at BPA er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når mennesker får assistanse, kan de jobbe, ta utdanning og delta i samfunnet.

– Alternativet er dyrere. Både økonomisk og menneskelig.

Martine Eliasson snakket videre om betydningen av kunnskap i politisk arbeid. Hun viste blant annet til filmen Min første kjærlighet, som forteller historien om Ella. Hun får avslag på BPA når hun flytter for å studere, og ender i en institusjonslignende bolig der hun mister kontroll over egen hverdag. Når vi mangler kunnskap, får det konkrete konsekvenser. Da kan postnummeret ditt avgjøre hvordan livet ditt blir.

Eliasson pekte også på det grunnleggende spenningsfeltet i BPA:

– På den ene siden er BPA et likestillingsverktøy. På den andre siden er BPA plassert i et lovverk som handler om helse, behov og ressursstyring. Det skaper en strukturell motsetning som vi ser konsekvensene av hver eneste dag.

Behov for mer dialog

Tilbakemeldingene etter symposiet har vært gode. Samtidig ble det tydelig at det er behov for mer tid til spørsmål og diskusjon. Innspill fra blant annet forsker Sølvi Risøy viste hvor viktig det er å løfte konkrete erfaringer og stille kritiske spørsmål. Konferansen åpnet også nye muligheter. Uloba har hatt dialog med flere forskningsmiljøer om samarbeid. Det gjelder blant annet prosjekter om synshemmedes erfaringer med BPA, barn og unge i ordningen og deltakelse i fritidsaktiviteter. Flere har også vist interesse for data fra tilstandskartleggingene våre.

En avgjørende tid for BPA

Samtidig står BPA midt i en viktig utvikling. CRPD er nå tatt inn i norsk menneskerettslov og et ekspertutvalg arbeider med forslag til en ny rettslig ramme for ordningen. Det gjør diskusjonene fra konferansen enda mer aktuelle.

Skal vi lykkes, må vi bygge mer kunnskap. Stille tydeligere spørsmål. Og ikke minst løfte erfaringene fra oss det faktisk gjelder. For dette handler ikke bare om politikk. Det handler om mennesker.