[ingress]Råd for funksjonshemmede i Oslo har sendt kommunen sin kritikk av den utlyste rammeavtalen for BPA. Les brevet her![/ingress]
Velferdsetaten i Oslo har utlyst en rammeavtale for BPA som vil begrense friheten til funksjonshemmede. Uloba har kritisert rammeavtalen både i media og overfor politikerne og byråkratene som har ansvaret for avtalen.
Ikke overraskende får vi støtte fra Oslos råd for funksjonshemmede.
– Med denne uttalelsen fra rådet for funksjonshemmede må politikerne i Oslo ta ansvar. De må kreve at rammeavtalen for BPA trekkes tilbake, sier Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm.
Hun er glad for å se at rådet for funksjonshemmede nå er på banen og engasjerer seg i en sak som berører hverdagen til så mange av Oslos funksjonshemmede.
Dette skriver rådet for funksjonshemmede:
“Rådet for personer med funksjonsnedsettelser behandlet det utlyste konkurransegrunnlaget i sitt ordinære rådsmøte 2.september 2021.
Velferdsetaten har orientert rådet i prosessen med å utforme konkurransegrunnlaget. Velferdsetaten orienterte rådet om konkurransegrunnlaget på rådsmøtet 19.05.21. Til møtet forelå det et notat fra Velferdsetaten. Rådsmedlemmene ble videre gitt anledning til å oversende ytterligere innspill etter rådsmøtet i mai.
Velferdsetatens vurdering er at det i anskaffelser ikke er anledning til å oversende utlysningstekster til høring/uttalelse fra rådet før den endelige utlysningsteksten er offentlig og publisert. Dette er basert på at ingen skal få innsyn i anskaffelsesdokumenter og kunne gis fortrinn før utlysningene er offentlige.
BPA-ordningen er per i dag hjemlet i lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen. Samtidig er BPA-ordningen innført som en ordning for å gi personer med ulike funksjonsnedsettelser mulighet for aktiv deltakelse i samfunnet, i skole, arbeid, fritid og organisasjonsliv. BPA skal være et likestillingsverktøy, derfor er det viktig at det er Norsk Standard for BPA som legges til grunn, og at ingen av kraven i utlysningsteksten kommer i konflikt ned denne standarden.
Jfr. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-i-92015-rettighetsfesting-av-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468398/ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/i-202000/id445628/
Rundskrivene vektlegger BPA som et viktig bidrag til likeverd, likestilling, samfunnsdeltakelse og et aktivt og selvstendig liv. Det presiseres at lovgiver gjennom rettighetsfestingen har gitt et tydelig signal om prioritering av de verdier som BPA bygger på.
Mange av brukerne i dagens BPA-ordning har ikke behov for tradisjonelle helse- og omsorgstjenester. Andre som har innvilget BPA har bistandsbehov som også inkluderer tjenester/bistand etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det at BPA-ordningen på samme tid skal være et likestillingsverktøy, kompensere for funksjonsnedsettelser og gi nødvendig bistand etter helse- og omsorgstjenesteloven kompliserer BPA-ordningen.
Rådet er også kjent med det regjeringsnedsatte BPA-utvalget som skal fremlegge sin rapport i form av en NOU. Det er forventet at NOU’ en foreligger i desember 2021. Rådet mener at det hadde vært best om NOU’ en forelå før Oslo kommunes nyanskaffelse, men vi har forstått det slik at alle mulige opsjoner er tatt ut i dagens ordning, og at Oslo kommune ikke har sett det som mulig å utsette utlysningen av konkurransegrunnlaget.
Rådet har gjennomgått det utlyste konkurransegrunnlaget. Rådets medlemmer har gitt sine bemerkninger og innspill i rådsmøtet, og rådsleder har presentert innspill hun har mottatt i forkant av rådsmøtet 2. september 2021, samt drøftet innspill hun har fått med helsebyråden og med etaten i forkant av rådsmøtet.
Rådet har følgende merknader til det utlyste konkurransegrunnlaget hvor rådet mener det kan være grunnlag for fornyet gjennomgang og behov for endringer og presiseringer. Presiseringene må være så klare at man unngår at ordningen praktiseres forskjellig i bydelene. Rådet foreslår også at alle endringer og presiseringer til den opprinnelige utlysningsteksten samles i ett vedlegg.
CRPD – konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter: Rådet viser til at CRPD ikke var nevnt i opprinnelig utlysningstekst, men ser at det er tatt inn i korrigert tekst at CRPD skal danne grunnlag for ytelsen av BPA-ordningen i Oslo kommune. Dette er i tråd med byrådserklæringen om at CRPD skal legges til grunn for kommunes arbeid, og skal da selvfølgelig danne grunnlag for alle tjenester til personer med funksjonsnedsettelser.
Helseperspektivet. Oslomodellen for helse- og omsorgssektoren og Oslo kommunes strategi for pårørendesamarbeid: Rådet mener at ved å ta inn disse i konkurransegrunnlaget øker fokuset og synet på BPA-ordningen som en helse- og omsorgstjeneste. Rådet ber derfor om at disse strategiene tas ut fra konkurransegrunnlaget. I denne sammenhengen må også CRPD og BPA-ordningens intensjon være førende og retningsgivende.
Journalføringer og rapporteringer: Brukere av BPA-ordningen har formidlet til rådet at de er uforstående til de foreslåtte krav om journalføringer og rapporteringer, da det igjen forsterker synet på ordningen som en helse- og omsorgstjeneste. Rådet mener at det kun skal være krav til journalføring der assistansen ytes av helsepersonell, og der bruker har vedtak om tvang og makt etter kapitel 9. Rådet mener det må gis presiseringer om hva som anses som helt nødvendige rapporteringer for at Oslo kommune/bydel skal kunne vurdere om tjenesten er forsvarlig og i tråd med det bruker er innvilget.
Assistenter med fagkompetanse: BPA-ordningen ble opprettet og basert på at brukere skulle få bistand av assistenter uten krav til særskilt kompetanse. For de aller fleste med BPA dekker dette også behovet, men i noen særskilte tilfeller kan det være nødvendig med assistanse av faglært personale, f.eks. sykepleier/vernepleier/pedagog, og rådet ser at det er viktig at den fremtidige avtalen for BPA ikke utelukker brukere som kan ha behov for helsefaglig bistand. Det er likevel nødvendig at bruker er med i vurdering av hvorvidt det er nødvendig med fagkompetanse. Det vesentligste kriterier må være at assistenten imøtekommer brukerens ønsker og behov.
Rekruttering. I utlysningsteksten står det om arbeidsleders oppgaver: «Rekruttere og medvirke ved valg av assistenter». Det er viktig at bruker/arbeidsleder ikke bare medvirker til valg av assistenter. De må ha det siste ordet. Det er avgjørende for ordningen at arbeidsleder/medarbeidsleder rekrutterer, beslutter, lærer og veileder. Mennesker som benytter seg av BP A har et legitimt behov for stabilitet, trygghet og forutsigbarhet. I tillegg har mange behov for assistanse til personlige og intime gjøremål, noe som ytterligere understreker behovet for reell brukerstyring.
Arbeidslederansvaret: Rådet mener at det må vektlegges at foreldre og andre pårørende må kunne være arbeidsledere dersom bruker har behov for slik bistand. Representanter for foreldre til brukere med BPA-assistanse mener at de vil ha bedre kunnskap om brukers behov enn om det er en leverandør som skal være arbeidsleder.
Heltid: Rådet har forståelse for at Oslo kommune ut ifra et arbeidsgiveransvar og politisk beslutning om å jobbe for heltidskultur med heltidsstillinger og unngå uønsket deltid. For innbyggere som har bistand i BPA-ordningen er det langt viktigere at de har faste assistenter som kjenner den enkelte, og at den enkelte bruker og assistent har nødvendig fleksibilitet når, hvor og hvordan assistansen skal utføres. Det vil da ikke være mulig for assistenter å «fylle opp» med ledige timer hos andre brukere. Mange brukere av BPA har studenter i deltidsstillinger som assistenter, og opplever at dette fungere svært bra for begge parter. For mange BPA-ordninger vil det fremstå som svært krevende, gitt tildelt timetall, behov for nødvendig fleksibilitet, oppgavenes karakter, tjenestebehov mv. å få ordningen til å gå opp utelukkende med bruk av heltidsstillinger. Samtidig må, i denne sammenhengen, BPA-ordningens intensjon om å fungere som et likestillingsverktøy som gir muligheter til å leve et selvstendig, aktivt, uavhengig og fritt liv veie tyngst og være førende for utformingen av kriteriene.
Reise: Rådet mener at det som er beskrevet om brukere av BPA-ordningens mulighet for å reise og ta med seg sine assistenter innen Oslo, ut av Oslo og til utlandet, bør presiseres, da rådet er kjent med at det er ulik praksis i bydelene. Det må ikke herske noen tvil om at det er anledning til å benytte BPA utenfor kommunen. Det bør også presiseres at det ikke skal være noe krav om forhåndsgodkjenning, eller begrensninger på antall uker man kan være ute av byen. Jfr. ellers CRPD og rundskriv i-9/2015. Det må heller ikke være noe krav å søke om utenlandsreiser.
Språkferdigheter: I vedlegg til konkurransegrunnlaget, blankett 8435 A, er det krav til norskferdigheter for assistentene. Det er viktig å kunne norsk, men det bør være fleksibilitet. I noen tilfeller vil det være brukere som ikke behersker norsk, da må de få anledning til å velge assistenter med sitt morsmål. Samtidig må det sikres god kommunikasjon med leverandøren.
Legitimasjon: I vedlegg til konkurransegrunnlaget, blankett 8435 A, står det at assistenter alltid skal bære legitimasjon. Rådet mener at dette punktet må tas ut, da det er forventet at den enkelte BPA-bruker skal kjenne sine assistenter. BPA-ordningen legger jo opp til at det er bruker og brukers medarbeidsleder som selv intervjuer og ansetter sine assistenter. Rådet mener også at det er viktig at assistenten ikke skal synliggjøre at de er på jobb når de er sammen med bruker, da dette kan være stigmatiserende.
Rådet vil til slutt bemerke at rådets intensjon er at BPA-ordningen må fungere for brukere og i tråd med intensjonen i Oslo, Norges hovedstad.”
Les mer
«Slik vil Oslo bryte funksjonshemmedes rettigheter»
«Dette er feil ved Oslos rammeavtale for BPA»