[ingress]FNs bærekraftsmål nummer 10 handler om å redusere ulikhet og sikre myndiggjøring. Da Norge ble hørt i FN om CRPD, FN-konvensjonen med rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, i 2019, fikk vi kritikk for nettopp å ikke ha sikret myndiggjøring for personer satt under vergemål. For funksjonshemmede i Norge handler bærekraftsmål 10 også om like muligheter og vern mot diskriminering.[/ingress]
I mål nummer 10 står det at statene «Innen 2030 [skal] sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.» For funksjonshemmede betyr det at man skal sitte i førersetet i sitt eget liv og kunne delta fullt ut i samfunnet.
BPA er nøkkelen til inkludering og myndiggjøring
Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er en viktig vei til både samfunnsdeltakelse og myndiggjøring. Når du selv leder din egen assistanse, er det du som bestemmer, og tar selv ansvaret for veivalgene i livet ditt, eventuelt med støtte fra noen som kjenner deg godt. Du kan delta i samfunnet på egne premisser, gjennom å selv velge hvem som skal assistere deg, hva assistenten skal gjøre, når og hvor assistansen skal utføres. Dermed snus kontrollen fra å ligge hos saksbehandlere og andre kommunalt ansatte, til å ligge hos deg selv. BPA er derfor myndiggjøring i praksis.
Likestillingsverktøyet Beslutningsstøtteråd
Myndiggjøring er et viktig mål for Independent Living-bevegelsen, som Uloba er en del av. I bærekraftsmål 10 sier FN at alle mennesker, uavhengig av hvem de er, skal ha muligheten til å delta i og påvirke utviklingen av det samfunnet de lever i. Myndiggjøring handler om å ha kontrollen i eget liv.
I mars 2019 var Norge til høring i FN om CRPD. I høringen fikk Norge særlig kritikk for vergemålsloven, som bryter med CRPD. Når en person har en verge, er det denne som bestemmer på vegne av personen det gjelder.
– Norge må gjøre som FN sier: Ivareta funksjonshemmedes menneskerettigheter gjennom å opprette et system for beslutningsstøtte. Det vil si at folk har muligheten til å velge å få en formalisert form for beslutningsstøtte, der personer man velger selv kan gi ønsket støtte når man skal ta beslutninger. Og det må finnes ulike modeller å velge mellom, sier Elin Rise, leder for Ulobas utviklingsprosjekt «Empowerment med beslutningsstøtte».
Prosjektet jobber for å utvikle én modell som kan passe inn i et slikt fremtidig system.
– Modellen vi utvikler heter Beslutningsstøtteråd, sier Rise. – Tidligere omtalte vi den som Mikrostyre fordi den er basert på den kanadiske modellen Microboards, utviklet gjennom 30 år av organisasjonen Vela Canada. Modellen skal utvikles i et menneskerettsperspektiv og selvsagt ivareta Independent Living-ideologien.
Elin Rise forteller at prosjektet handler om muligheten til å ha makt og styring i eget liv, og å få realisert selvbestemmelsesretten.
– Vi jobber med å tilpasse den kanadiske modellen til norske forhold og samtidig finne ut hvordan den kan bli et reelt alternativ til vergemål frem til Norge ivaretar CRPD og etablerer dette systemet med flere modeller, sier Rise.
Les mer om Beslutningsstøtteråd (lenke).
Tre viktige skritt mot likestilling
Delmål 10.3 handler om at statene skal sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet.
Tre viktige ting har skjedd i norsk politikk de siste 15 årene med hensyn til funksjonshemmedes rettigheter og likestilling:
For det første ble likestillingsverktøyet BPA, Borgerstyrt personlig assistanse, rettighetsfestet for noen grupper i 2015. Det betyr at Stortinget ville at flere skulle få leve fritt og fleksibelt gjennom å styre sin egen hverdag. Med BPA kan man selv, eller ved hjelp av nærstående, rekruttere og lede arbeidet til egne assistenter.
For det andre vedtok Stortinget i 2008 diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som gikk spesifikt på diskrimineringsvern for funksjonshemmede. I 2018 ble denne loven erstattet av likestillings- og diskrimineringsloven (lenke), der alle diskrimineringsgrunnlag ble samlet i en og samme lov. Her står det at «Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.»
Det er forbudt i Norge å diskriminere på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Likestillings- og diskrimineringsombudet har et særlig ansvar for å følge opp loven.
For det tredje ratifiserte Norge CRPD, FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, i 2013.
Les FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter.
Det innebærer at Norge er forpliktet til å iverksette innholdet i konvensjonen. Men CRPD-konvensjonen er ennå ikke tatt inn i norsk lovverk. Representanter fra SV på Stortinget fremmet høsten 2020 forslag til Stortinget om å ta CRPD inn i menneskerettsloven. Et knapt flertall stemte imot forslaget nå i mars, men flere partier har i sine utkast til valgprogram å ta FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter inn i norsk lov.
Hvis CRPD-konvensjonen tas inn i menneskerettsloven vil konvensjonen ha forrang over annet lovverk. Det betyr at i de tilfeller det er strid mellom annet lovverk og konvensjonen, så vil konvensjonen bestemme hva som skal gjøres. Slik det er i dag, må CRPD vike hvis konvensjonen strider med annet lovverk.
Sosial, økonomisk og politisk inkludering
For å oppnå sosial, økonomisk og politisk inkludering, også for funksjonshemmede, trenger vi en snuoperasjon der synet på funksjonshemmede endres. I stedet for å bli stilt krav til og bli sett på som bidragsytere i samfunnet som alle andre, har vi i altfor lang tid blitt sett på som hjelpetrengende mottakere av bistand. For at funksjonshemmede skal bli sett på som bidragsytere, må det blir naturlig og selvsagt at funksjonshemmede tas hensyn til i samfunnsplanleggingen. Det kan i sin tur gi økt forventning fra storsamfunnet om funksjonshemmedes deltakelse. Slik kan en positiv spiral bli skapt der økt deltakelse gir grobunn for økt forventning, og økt forventning skaper økt deltakelse sosialt, i arbeidslivet og på politiske arenaer.
Sosial inkludering handler om å være en naturlig del av samfunnet. Ulobas visjon er i tråd med dette: en verden der funksjonshemmede deltar på alle samfunnets arenaer. Sosial inkludering forutsetter at vi har fysisk tilgang til alle steder folk ferdes, slik at det går an å være med vennegjengen dit de skal på fredagskvelden eller komme inn i lokalet til en venns bryllup.
“Alle skal med”
Likevel ser vi at funksjonshemmede som gruppe diskrimineres på en rekke områder i samfunnet. Hovedoverskriften til bærekraftsmålene er at alle skal med, noe som er i tråd med Ulobas visjon. Det kan være noe så grunnleggende som å være aktiv i borettslaget eller idrettslaget der du bor, at restauranter og kjøpesentre er tilgjengelige, eller å kunne delta i lag og foreninger
Økonomisk inkludering handler om å gi alle mulighet til en tilstrekkelig levestandard, noe som på mange måter også er en forutsetning for sosial inkludering, fordi det ofte koster å delta på ting. Yrkesdeltakelse blir derfor ofte en nøkkel til deltakelse, i tillegg til at yrkesdeltakelse i seg selv kan bidra til inkludering i samfunnet. Sysselsettingsraten blant funksjonshemmede er betraktelig lavere enn hos befolkningen generelt. Ifølge Bufdir i 2015 hadde 15% av funksjonshemmede vanskeligheter med å få endene til å møtes. «P[p]ersoner med nedsatt funksjonsevne har i gjennomsnitt større økonomiske utfordringer enn befolkningen generelt» skriver Bufdir i omtalen av undersøkelsen.
Se Bufdirs nettside om funksjonshemmede og økonomi (lenke).
Det er vel og bra at trygdesystemet utgjør et sikkerhetsnett, men mange funksjonshemmede som vil og kan jobbe, er ikke i jobb. Da faller mange funksjonshemmede bakpå økonomisk (Se egen artikkel om bærekraftsmål 8, om arbeid).
Lavere inntekt og lavere livskvalitet
Funksjonshemmede har ofte lavere inntekt enn resten av befolkningen. I Norges handikapforbunds rapport «Hva koster det å være funksjonshemmet i Norge i 2017» står det at «Forskning konkluderer med at funksjonshemmede jevnt over har lavere inntekt enn befolkningen generelt. Dette forklares vanligvis med at sysselsettingsgraden er langt lavere for funksjonshemmede enn for resten av befolkningen og at langt flere funksjonshemmede derfor er avhengig av overføringer fra det offentlige.»
Rapporten konkluderer med at «funksjonshemmede har betydelige merkostnader på grunn av sin funksjonsnedsettelse», og videre at «Reduksjon i velferdsordninger som har/har hatt til hensikt å kompensere for slike merkostnader og en sterk økning i egenbetalingsordninger har ført til at funksjonshemmedes økonomiske levekår har blitt forverret gjennom mange år. For mange har det blitt en daglig kamp om å få økonomien til å gå rundt.» Dette kan være en medvirkende årsak til at funksjonshemmede som gruppe kommer dårligere ut økonomisk enn befolkningen for øvrig.
Last ned rapporten fra Norges Handikapforbunds nettside (lenke).
Politisk inkludering handler om å ha mulighet til å være med og påvirke samfunnet. Det kan være å delta i alt fra en lokal interesseforening til å delta i organisasjoner eller politikk på lokalt eller nasjonalt plan. Uansett krever dette at lokalene er tilgjengelige for alle, samt at funksjonshemmede selv har nok assistanse til å delta. Politisk inkludering handler også om at funksjonshemmede som gruppe blir hørt og tatt hensyn til politisk, og blir møtt med de samme forventningene som alle andre. Først når mennesker blir møtt med forventninger, kan de bli likestilt med alle andre i samfunnet
Det er nødvendig med tilstrekkelig personlig assistanse til å kunne engasjere seg politisk eller i samfunnet for øvrig hvis man ønsker det. I tillegg er det viktig at organisasjonene og de politiske miljøene ser det som naturlig at funksjonshemmede engasjerer seg.
Færre funksjonshemmede opplever god livskvalitet
Ifølge Statistisk sentralbyrå mangler det god statistikk på funksjonshemmedes levekår. Det finnes en undersøkelse fra SSB som sier at en mye mindre andel av funksjonshemmede enn av befolkningen for øvrig opplever god livskvalitet.
Les SSBs artikkel “Unge med nedsatt funksjonsevne har dårligere livskvalitet ” (lenke).
Bare litt over 40 prosent av funksjonshemmede opplevde god livskvalitet, mens tallet for befolkningen for øvrig var i overkant av 70 prosent. Videre var i overkant av 40% av funksjonshemmede fornøyd med livet i alminnelighet, mens det gjaldt for over 70 prosent av befolkningen for øvrig. Denne undersøkelsen er vel å merke fra så tidlig som 2015.
Så langt er den ratifiserte konvensjonen for likestilling for funksjonshemmede i begrenset grad tatt hensyn til i nasjonal politikk og lovgivning. Bærekraftsmål 10 inneholder ikke mål som er annerledes enn de krav som er satt til norske myndigheter gjennom CRPD-konvensjonen. Det gjenstår å gjøre om ordene i bærekraftsmålene til handling, slik funksjonshemmede får samme mulighet som andre til å styre eget liv.
Les også:
Funksjonshemmede og sysselsetting
Funksjonshemmede og utdanning – Norge henger etter
Funksjonshemmedes rettigheter – en glemt del av FNs bærekraftsmål?