Norske myndigheter, kommuner og arbeidsliv stiller seg bak FNs bærekraftsmål og menneskerettighetskonvensjonene. Men selv om rettighetene gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. FN vedtok derfor en egen konvensjon for funksjonshemmede (CRPD) i 2006. Den stiller krav til hvordan land skal legge til rette for at også funksjonshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter. CRPD peker på det samme som oss; at funksjonshemmede skal ha makt og styring i eget liv, med samme muligheter som andre til å ta egne valg.
Norsk lov bygger ikke på konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter
I 2013 forpliktet Norge seg til å følge CRPD, men vil fremdeles ikke ta CRPD inn i norsk lov, slik det er gjort med rasismekonvensjonen (CERD), kvinnekonvensjonen (CEDAW) og barnekonvensjonen (CRC). Dette sjokkerte FN under høringen av Norge i mars 2019.
Partiene på Stortinget er i ferd med å våkne opp. Flere av partiene har allerede i sine programutkast tatt med at CRPD skal inn i Menneskerettsloven og BPA er omtalt av de fleste som en viktig likestillingsordning. For mange av oss ligger nettopp nøkkelen til full likestilling og samfunnsdeltakelse i BPA.
Bærekraftsmålene (lenke), som går fram mot 2030, handler om at alle skal inkluderes i samfunnsutviklingen. Målene inneholder temaer som miljø, fattigdom, økonomisk ulikhet og fred. Mange av målene setter fokus på ofte ekskluderte grupper som flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk – og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Et hovedprinsipp er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). Funksjonshemmede blir omtalt under flere av målene, blant annet når det gjelder økt sysselsetting, myndiggjøring, sosial, økonomisk og politisk inkludering, og å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis.
Funksjonshemmede opplever utenforskap
Ulobas årlige tilstandskartlegging, som ble publisert i oktober i år, viser at unge voksne funksjonshemmede kjenner på utenforskapet. 18-39-åringene som deltok i undersøkelsen, har relativt lavt utdanningsnivå. De viktigste årsakene: trygdesystemet inviterer til utenforskap, og nødvendig og rettighetsfestet assistanse gis med så mange forbehold at mange aldri får muligheten til et reelt og tilstrekkelig utdanningsløp. Et annet bekymringsverdig faktum er at utenforskapet fortsetter inn i voksenlivet. Bare 43% av funksjonshemmede er i jobb, mot 74% for hele befolkningen.
Vi vet at funksjonshemmede med høyere utdanning i større grad er i arbeid sammenlignet med funksjonshemmede uten høyere utdanning. Funksjonshemmede studenter har også rett på individuell tilpasning – i teorien. I realiteten er dette en rettighet som ofte brytes og sjelden håndheves. Unge funksjonshemmede møter ofte barrierer når de skal fullføre skolen eller begynne på høyere utdanning. Overgangene mellom faser i livet skaper nye utfordringer, og papirmølla er overveldende. FNs bærekraftsmål 4 og 8, som handler om utdanning og arbeidslivet, vil være nærmere oppfyllelse dersom rettighetsfestet assistanse for funksjonshemmede overholdes.
Bærekraftsmålene fremmer samfunnsdeltakelse for alle
Det å sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle løftes opp i bærekraftsmål 10. Myndiggjøring er et viktig mål for likestillingskampen Uloba kjemper. Alle mennesker, ja absolutt alle mennesker, skal ha muligheten til å delta i, og påvirke, utviklingen i samfunnet vi lever i.
Mål 11, som handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, er også svært relevant for funksjonshemmedes deltagelse i samfunnet. Mangel på universell utforming hindrer funksjonshemmede i å delta fullt ut i samfunnet. Det er også avgjørende at funksjonshemmede, som ønsker å bidra i samfunnet og i arbeidslivet, helt konkret får hjelp til å komme seg til arbeidsplassen. Tilbud om BPA kan for noen bety forskjellen på å kunne stå i jobb eller ikke.
Mange av bærekraftsmålene handler altså om at alle mennesker i et samfunn skal bli inkludert. Oppsummert kan man si at bærekraftsmålene fremmer samfunnsdeltakelse for alle, derfor er også BPA et viktig verktøy for å oppnå FNs bærekraftsmål. Samtidig ser vi at det er en lang vei å gå før dette er en realitet for funksjonshemmede.
Les også:
Bærekraftsmål 10: Funksjonshemming, myndiggjøring og inkludering