[ingress]Kristelig Folkeparti og Venstre er tilhengere av å styrke funksjonshemmedes rettigheter, men ikke før neste stortingsperiode. Hvorfor vente?[/ingress]
Tirdag 9. mars skal Stortinget stemme over noe som vil få stor betydning for oss funksjonshemmede. Hvis forslaget går gjennom, styrkes funksjonshemmedes rettigheter. Domstolene må legge større vekt på våre rettigheter, og det blir vanskeligere å bryte dem.
Stortingsforslaget vi snakker om, går ut på å inkorporere FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov. Det vil si at de rettighetene som FN har sagt skal gjelder for alle funksjonshemmede, går foran norsk lov.
Forslaget ligger an til å bli nedstemt, men bare så vidt: Det er fire stemmers overvekt mot forslaget. Hvis vi fikk overbevist fire stortingsrepresentanter om at det er riktig å styrke våre rettigheter på denne måten, ville vi altså fått gjennomslag for å inkorporere FN-konvensjonen.
To av partiene som vil stemme imot, burde også være lette å snu, bare ved å minne dem på deres eget forslag til partiprogram for neste stortingsperiode.
Venstre skriver:
«Vi vil at alle skal ha retten til å bestemme over egen hverdag. Funksjonsvariasjon skal ikke hindre aktiv deltakelse, adgang til utdanning eller arbeidsliv. For oss handler ikke dette om helsehjelp, men om likestilling, likeverd og en rettighetsfestet frihet til å bestemme over eget liv. Derfor vil vi ta FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettsloven.»
Kristelig Folkeparti skriver at de vil:
«Inkorporere konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRDP) i norsk lov, og gjennomføre strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse.»
Grunnen til at de vil stemme annerledes på tirsdag, er selvsagt at de støtter politikken til regjeringen de er en del av, og regjeringen er imot forslaget.
Men hvordan skal vi stole på disse linjene i valgprogrammet, hvis de betyr så lite nå?
Tirsdag kan Kristelig Folkeparti og Venstre enten vise at de er partier som vektlegger menneskerettigheter og likestilling, eller de kan punktere sine egne valgløfter et halvår før valget.