Folket støtter vår rettighetskamp

[ingress]3 av 4 mener kommuner som diskriminerer funksjonshemmede skal kunne bli dømt.[/ingress]

I dag kan myndighetene fatte vedtak som bryter en funksjonshemmet innbyggers menneskerettigheter, uten å risikere å bli dømt i en rettsak. Slik bør det ikke være, mener 76 prosent av de spurte i en befolkningsundersøkelse. 1000 personer fra hele Norge har svart på spørreundersøkelsen gjennomført at Norstat, på oppdrag av Uloba.

Undersøkelsen tyder på at det er bred folkelig støtte til Uloba og 124 andre funksjonshemmedes organisasjoners krav. Sammen krever vi at FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter skal bli et effektivt juridisk verktøy i kampen mot diskriminering. Det er et viktig steg på veien mot at funksjonshemmede får like muligheter til livsutfoldelse som det ikke-funksjonshemmede har.

Stortinget stemmer 9. mars

SV mener organisasjonenes krav er høyst betimelig. Syv av partiets stortingsrepresentanter har derfor foreslått å innlemme FN-konvensjonen i menneskerettighetsloven. Får SV og de andre rødgrønne partiene flertall for dette i Stortinget 9. mars 2021, så vil vi funksjonshemmede kunne bruke FN-konvensjonen til å kreve vår rett i domstolene.

Uenig med sine sympatisører

I Ulobas notat om spørreundersøkelsen framgår det at støtten til å styrke funksjonshemmedes rettsposisjon er stor. Uavhengig av hvilket parti de som svarte på undersøkelsen sympatiserer med. Blant høyrevelgerne uttrykker 67 prosent støtte. Blant FrP-velgerne støtter hele 90 prosent kravet om å styrke funksjonshemmedes rettsposisjon.

Da justiskomiteen på Stortinget behandlet forslaget om å innlemme FN-konvensjonen i menneskerettighetsloven stemte Høyre og Frp mot (ekstern lenke).

Tror ikke Stortinget vil følge opp

Spørreundersøkelsen tyder på at befolkningen kun i begrenset grad har tillit til at Stortinget tar grep for å hindre diskriminering av funksjonshemmede. 44 prosent av dem som ble spurt har tillit til at Stortinget vil ta grep for å sikre funksjonshemmedes rettslige vern mot menneskerettighetsbrudd.

Dette viser at det er et betydelig sprik mellom andelen respondenter i Norstat-undersøkelsen som mener at Stortinget må sikre funksjonshemmede rettslig vern mot menneskerettighetsbrudd (76 prosent), og andelen som har tillit til at Stortinget vil følge opp (44 prosent).

9. mars blir det endelig klart om partiene på Stortinget stemmer i tråd med sine sympatisørers forventninger, eller ikke.

Les Ulobas notat «Befolkningsundersøkelse om funksjonshemmedes menneskerettigheter» (lenke)

Kampen for å gjøre konvensjonen virksom

Selv om FNs universelle menneskerettigheter gjelder alle mennesker, vet FN at mange funksjonshemmede ikke får oppfylt disse. FN vedtok derfor en egen konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter i 2006. Den stiller krav til hvordan land skal legge til rette for at også funksjonshemmede skal få oppfylt sine menneskerettigheter.

Retten til personlig assistanse på papiret

I 2013 ratifiserte Stortinget FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. Med det fikk vi funksjonshemmede rett til «den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering» (lenke til FN-konvensjonen).

Da skulle man tro at Uloba-medlem Hannah Lunden hadde gode kort på hånden da hun i 2020 saksøkte staten for å ha brutt nevnte rettighet. Men nei. Retten ga staten medhold. Årsaken var at hjemkommunen Gjerstad og Fylkesmannen i Agder sine vedtak om BPA var innenfor norsk lov. Da spilte det ingen rolle om avslagene på Hanna Lundens søknader om BPA-timer på natten brøt hennes menneskerettigheter eller ikke.

Året før hadde nemlig Stortinget stadfestet at i rettsaker der det er motstrid mellom norsk lov og FN-konvensjonen, skal konvensjonen vike.

Norge sjokkerte FN

FN-komiteen som følger Norges arbeid med å oppfylle konvensjonen var sjokkert over dette under høringen av Norge i mars 2019. Rasismekonvensjonen, kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen er til sammenligning alle innlemmet i norsk lov.

9. mars 2021 skal Stortinget igjen ta stilling til om det er norsk lov eller FN-konvensjonen som skal vike. Så langt har Sp, Ap, MDG og Rødt varslet at de vil stemme for SVs forslag om å gjøre FN-konvensjonen til en del av menneskerettighetsloven.

Les mer

Hvorfor sette menneskerettigheter på vent

Nå må vi sikre funksjonshemmedes rettigheter