Torsdag 17. oktober tok vi temperaturen på BPA-Norge under Skansgård-forelesningen 2024. Uloba fylte også 33 år. Hipp hurra for oss!
Her finner du resultatene fra Tilstandskartleggingen 2024.
Fikk du ikke med deg Skansgård-forelesningen 2024? Da kan du se hele sendingen i opptak her!
Skansgård-forelesningen 2024
Vår eminente programleder Mone Celin Skrede ønsket velkommen sammen med Stig Morten Skjæran. Deretter underholdt Kristin Torske med vakker sang og pianospill, der selveste generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm hadde skrevet teksten.
Tilstandskartleggingen 2024
Så skulle endelig Tilstandskartleggingen 2024 legges frem. Tallknuser Egil G. Skogseth og politisk rådgiver Ihra Lill Scharning trakk frem noen av de viktigste funnene:
- Kommunene betrakter ofte BPA som en helse- og omsorgstjeneste, ikke et likestillingsvektøy.
- Det er vanlig at kommuner tilbyr funksjonshemmede som ønsker BPA tradisjonelle helse- og omsorgstjenester.
- Funksjonshemmedes tillit til at kommunene ser at vi trenger BPA for å bli likestilt med andre borgere er svekket.
- Halvparten av de som svarte på undersøkelsen i alderen 18–66 år befinner seg i det regjeringen omtaler som et utenforskap.
- For lite, eller ingen BPA, fører til utenforskap.
Dagens tvetydige BPA-politikk skaper store utfordringer for funksjonshemmede
Funnene fra Tilstandskartleggingen viser at dagens tvetydige BPA-politikk skaper store utfordringer for funksjonshemmede. Mange kommuner følger ikke opp Stortingets intensjoner med BPA, noe som fører til at funksjonshemmede ikke får den assistansen de har rett på. Skogseth understreket behovet for en ny og entydig BPA-politikk som sikrer funksjonshemmedes menneskerettigheter. Han påpekte at kommunene ofte forvalter BPA som en strengt rasjonert helse- og omsorgstjeneste, noe som hindrer funksjonshemmede i å leve selvstendige liv og delta i samfunnet på lik linje med andre.
Fra isolasjon til ressurs
Ihra Lill Scharning delte sin personlige historie om hvordan BPA har forandret livet hennes. Før hun fikk BPA, var hun avhengig av ubetalt assistanse fra familie og venner, noe som førte til isolasjon og utmattelse. Hun følte seg hindret i å leve et selvstendig liv og opplevde begrensninger i å delta i samfunnet. Møtet med Uloba i 2016 ble et vendepunkt. Med BPA fikk hun ikke bare en jobb, men også muligheten til å hjelpe andre og delta aktivt i kunst, kultur og menneskemøter. «Det aller viktigste for meg var at jeg endelig kunne stille opp for familien min og vennene mine på en verdig måte. Ikke bare som en likestilt, men som en ressurs,» fortalte hun.
Nå er det vår tur!
Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba, er ikke overrasket over resultatene fra Tilstandskartleggingen.
Vi er godt kjent med at erfaringene med BPA nå for tiden er veldig mangelfulle. Det er dårlig forvaltning i kommunene. Funksjonshemmede får ikke den BPA-ordningen de har krav på å få. I dag er BPA utvannet og fungerer ikke som et reelt likestillingsverktøy. Vi trenger en ny BPA-lov, vi trenger en juridisk beskrivelse av ordningen som en helhetlig assistanseordning. Og vi trenger også å få løftet ordningen til staten, der den hører hjemme, både finansieringmessig og forvaltningsmessig. BPA er det eneste virkemiddelet vi har for at funksjonshemmede med assistansebehov kan få sikret sine grunnleggende menneskerettigheter. Nå er det faktisk vår tur. Og det er jammen på tide at vi også skal kunne få de rettighetene vi har krav på.
Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba
Fra institusjon til samfunnsrealitet og tilbake igjen
Maiken Kvåle, arbeidsleder i Uloba, delte sin livshistorie. Hun fortalte om en oppvekst på institusjoner hvor hun ble påtvunget skinner på beina og fikk høre at hun ikke kunne lære eller få til noe. «Vi skulle ikke sutre eller gråte. Vi skulle være tapre og tenke på hvor heldige vi var,» sa hun. Men fagfolk tok feil. Hun har nemlig tatt en bachelorgrad og eier sin egen leilighet. Hun understreket hvordan BPA har vært avgjørende for hennes mulighet til å leve et selvstendig og meningsfylt liv.
– Jeg har lært mye og har forstått at jeg kan være stolt, sterk og synlig. Jeg holder hodet høyt og vet at jeg er en sterk og selvstendig kvinne som kan stå på egne ‘bein’,» uttrykte hun.
Vi har ikke spesielle behov, vi har helt vanlige behov!
Simen Bondevik fra Partiet Sentrum holdt et innlegg med tittelen «Hvordan få politikerne til å forstå at BPA handler om likestilling?». Han poengterte viktigheten av å se BPA som et likestillingsverktøy og ikke bare en helse- og omsorgstjeneste. «Vi har ikke spesielle behov, vi har helt vanlige behov!» uttalte han, og utfordret politikere til å handle deretter.
Etter Simen Bondevik skulle vi også ha hørt fra forfatter og nestleder i Kulturrådet, Bjørn Hatterud, om Kulturrådets arbeid med funksjonshemmede. Han måtte dessverre avstå på grunn av sykdom.
Ny BPA-lov nå!
Dagen ble avrundet med en engasjerende panelsamtale om BPA, med politikerne Erlend Svardal Bøe (H) og Bård Hoksrud (FrP). Generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm la inn to viktige replikker underveis. Hun understreket behovet for at BPA må ut av kommunene og inn i staten, ut av helselovgivningen og inn i likestillingsarbeidet.
– Vi må få en ny BPA-lov nå! Funksjonshemmede er Norges største minoritet, og BPA er det eneste reelle virkemiddelet vi kan bruke for å kunne delta i samfunnet. Det er katastrofalt at helseministeren inviterer til en ny dialog etter 30 år med erfaring, forskning og rapporter. Han har alt på bordet. Det er ingen grunn til å vente på noe annet enn politisk handling og politisk vilje,» sa hun, og mottok massiv applaus fra salen.
Vibeke påpekte også viktigheten av å handle raskt.
Vi kan ikke vente lenger. Funksjonshemmede har ventet i over 30 år på å få oppfylt sine rettigheter. Nå er det på tide at politikerne tar ansvar og sikrer at BPA blir det likestillingsverktøyet det er ment å være.
Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba.
Oktoberfest i Kafé Stolt
Skansgård-forelesningen 2024 ble rundet av med en hyggelig lunsj i vår egen Kafé Stolt, der temaet var oktoberfest.
Spørretimen
Etter lunsj var det spørretimen, et trygt rom for diskusjon av Tilstandskartleggingen og BPA generelt, med Egil G. Skogseth og Ihra Lill Scharning. Denne delen ble ikke streamet.
Godt oppmøte
Godt over 180 personer fulgte Skansgård-forelesningen i år, 70 fysisk (pluss assistanter) og 110 digitalt.
396 funksjonshemmede med assistansebehov har svart på årets undersøkelse.
Skansgård-forelesningen kort forklart
- Skansgård-forelesningen formidler funn fra Ulobas Tilstandskartlegging, en spørreundersøkelse som gjennomføres hvert år.
- Funksjonshemmede med assistansebehov svarer på spørreundersøkelsen, som handler om levekår, opplevelsen av kommunen som BPA-forvalter og effekten personlig assistanse har for selvbestemmelse og likestilling.
- Skansgård-forelesningen har navnet sitt fra Ulobas «mor», Bente Skansgård, som brakte BPA til Norge. Skansgård var blant de fem gründerne som stiftet Uloba 17. oktober 1991.