Halvparten av funksjonshemmede mellom 18 og 66 år, som deltok i Uloba sin undersøkelse, befinner seg i det regjeringen betegner som et utenforskap. De er verken under opplæring, utdanning, i jobb eller mottar pensjon.
– Våre undersøkelser viser at funksjonshemmede med assistansebehov isolerer seg, de har dårlig økonomi og får ikke deltatt i samfunnet.
Det sier Stig Morten Skjæran, generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge.
Han viser til funn i Ulobas årlige tilstandskartlegging, som tar pulsen på funksjonshemmedes levekår i samfunnet. Uloba har foretatt denne spørreundersøkelsen siden 2020.
Nytt BPA-utvalg
Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal avgi rapport i desember 2026.
Utvalget kan vurdere om BPA bør flyttes ut av helselovene, og om ordningen må tas ut av kommunal forvaltning og over til statlig finansiering.
– Endelig ser det ut til at regjeringen vil ta dette på alvor, og det er gledelig. Kanskje dette betyr gjennombruddet for BPA og for funksjonshemmede i Norge – men det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet, sier generalsekretæren.
Har feilet
Da borgerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet fra 1. januar 2015, var Stortingets intensjon å sikre funksjonshemmede full tilgang til samfunnets arenaer.
– Men Stortingets intensjon har ikke slått til. Heldigvis har regjeringen nå nedsatt et ekspertutvalg som blant annet skal vurdere å flytte forvaltningen ut av helselovene og over til statlig finansiering. Det er eneste mulighet for å få slutt på diskrimineringen av funksjonshemmede, sier Skjæran.
Funksjonshemmede opplever å bli nedprioritert i samfunnet. Tilstandskartleggingen viser at kommunenes håndtering av BPA i stor grad undergraver ordningens formål.
– Uten tydeligere lovverk og politisk vilje risikerer funksjonshemmede å fortsatt stå uten nødvendig assistanse, med svekket rettssikkerhet, dårlige levekår og redusert deltakelse i samfunnet, sier Stig.
Lave forventninger
Nesten tre av fire svarer at storsamfunnet har ingen eller lave forventninger til at de skal bidra.
Undersøkelsen viser at hele ni av ti har fullført videregående skole, fagskole eller høyere utdanning. Likevel står under fire av ti i arbeid.
Da et samlet Storting ønsket å gjøre BPA til en rettighet, mente den lovgivende forsamlingen at hele 14 500 funksjonshemmede kunne få BPA. Ved utgangen av 2024 hadde kun 4451 personer BPA – langt færre enn behovet tilsier.
62 kommuner hadde ingen borgere med BPA.
Kommunene gir ofte feil eller mangelfull informasjon om BPA, og rasjonerer timer strengt.
Færre timer til kvinner
Enkelte grupper diskrimineres i tildelingen av BPA – særlig kvinner, middelaldrende personer og de med behov for under 25 timer assistanse i uka.
Halvparten av dem som svarte på Ulobas spørreundersøkelse har fått avslag på BPA-søknad, seks av ti har klaget, og de fleste får til slutt medhold.
Rapporten konkluderer med at kommunenes håndtering av BPA i stor grad undergraver ordningens formål. Uten tydeligere lovverk og politisk vilje risikerer funksjonshemmede å fortsatt stå uten nødvendig assistanse, med svekket rettssikkerhet, dårlige levekår og redusert deltakelse i samfunnet.