Tønsberg kommune vurderer nye regler som kan begrense hvordan funksjonshemmede bruker BPA på reiser. Forslaget innebærer at assistenter bare kan tas med på reiser i Norge i inntil fem uker per år. For utenlandsreiser kan konsekvensen bli at BPA i praksis begrenses til dagsturer.

Dersom forslaget blir vedtatt, kan det føre til at mange funksjonshemmede får redusert mulighet til å reise, studere, jobbe og besøke familie utenfor kommunen.

BPA-reiser er en del av et vanlig liv

For mennesker som trenger assistanse i hverdagen, er BPA nøkkelen til frihet og deltakelse. BPA gjør det mulig å stå opp, kle seg, komme seg rundt og delta i samfunnet på lik linje med andre. Når BPA-reiser begrenses, begrenses også muligheten til å:

• besøke familie og venner
• studere utenfor hjemkommunen
• delta på kurs og arrangementer
• reise på ferie
• ta del i samfunnslivet på lik linje med andre

Hvis assistansen stopper ved kommunegrensen, stopper også muligheten til å leve et fritt liv.

Begrensningene handler ikke om kostnader

Det er viktig å understreke at en BPA-time koster det samme uansett hvor assistansen brukes. Kommunen betaler allerede for timene som er innvilget gjennom vedtaket. Kostnaden endres ikke fordi arbeidslederen oppholder seg i en annen kommune eller i et annet land.

Når kommuner likevel ønsker å begrense BPA-reiser, handler det derfor ikke nødvendigvis om økonomi. Konsekvensen blir i stedet redusert frihet og færre muligheter for den enkelte.

BPA-reiser og menneskerettigheter

FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) er nå en del av norsk lovverk. Konvensjonen slår fast at funksjonshemmede har rett til selvbestemmelse, samfunnsdeltakelse og nødvendig assistanse.

BPA er et viktig verktøy for å gjøre disse rettighetene reelle. Derfor skaper forslag om reisebegrensninger bekymring. Når kommuner setter grenser for hvor BPA kan brukes, utfordres også retten til fri bevegelighet og likestilling.

Tre grep for å sikre frihet

Uloba mener at tre endringer er nødvendige for å sikre frihet gjennom BPA:

• En egen BPA-lov: BPA bør reguleres i en egen lov utenfor helselovgivningen. BPA er først og fremst et likestillingsverktøy, ikke en helsetjeneste.
• En helhetlig assistanseordning: Assistansen må følge personen gjennom hele livet. Den må fungere hjemme, på skole, i arbeid, på fritiden og på reiser.
• Statlig finansiering av BPA: Statlig finansiering og forvaltning vil gi større forutsigbarhet og redusere forskjellene mellom kommuner.

BPA-reiser handler om frihet

BPA-reiser handler om mer enn ferie. Det handler om retten til å studere, arbeide, besøke familie og delta i samfunnet. Det handler om friheten til å bestemme over eget liv. Derfor er debatten i Tønsberg viktig. Spørsmålet er ikke bare hvor BPA kan brukes. Spørsmålet er hvor langt funksjonshemmedes frihet skal strekke seg.