At noen er «heldige» fordi de bor i riktig kommune, er nettopp det Ulobas Tilstandskartlegging 2026 viser. Rapporten dokumenterer store geografiske forskjeller i kommunenes praktisering av BPA og konkluderer med at funksjonshemmedes muligheter til frihet, deltakelse og selvbestemmelse fortsatt påvirkes av postnummer.

VG løfter fram kommuneforskjellene

I VGs artikkel forteller Mirnesa hvordan assistanse gjør det mulig å leve et liv med større frihet og selvbestemmelse. Samtidig peker saken på at mange andre ikke får samme mulighet. Tilgangen til BPA varierer betydelig fra kommune til kommune. Dette er en utfordring som både funksjonshemmede, organisasjoner og forskningsmiljøer har advart om gjennom mange år.

For den enkelte handler BPA om muligheten til å studere, arbeide, stifte familie, delta i organisasjonsliv og være en aktiv samfunnsborger.

Tilstandskartleggingen bekrefter VGs bilde

Ulobas Tilstandskartlegging 2026 viser at kommuneforskjellene fortsatt er store. Ved utgangen av 2025 hadde 59 norske kommuner ikke én eneste innbygger med BPA. Samtidig hadde bare 4 450 personer BPA i Norge, og antallet gikk faktisk ned sammenlignet med året før.

Rapporten viser også at mange funksjonshemmede får færre assistansetimer enn de trenger for å delta fullt ut i samfunnet. Uloba beskriver dette som «rasjonert frihet». Resultatet er at mange blir stående utenfor arbeid, utdanning og sosiale fellesskap. Omtrent halvparten av voksne med assistansebehov står utenfor arbeid og utdanning, og like mange opplever sosial isolasjon.

Når VG skriver om Mirnesa, blir disse tallene til et menneskelig ansikt. Hennes historie viser hva som er mulig når BPA fungerer etter hensikten. Samtidig illustrerer den hvor tilfeldig dagens ordning oppleves for mange andre.

BPA må bli et reelt likestillingsverktøy

BPA er et likestillingsverktøy som skal gjøre det mulig for funksjonshemmede å leve frie og selvbestemte liv på lik linje med andre borgere. Derfor er en av Ulobas viktigste politiske prioriteter å flytte BPA ut av helse- og omsorgslovgivningen og etablere en ordning med statlig ansvar og finansiering. Retten til assistanse ikke skal avhenge av kommunal økonomi, lokale prioriteringer eller geografisk bosted.

Historien om Mirnesa viser hva BPA kan bety for et menneskes liv. Men den reiser også et grunnleggende spørsmål: Skal friheten til funksjonshemmede være avhengig av hvilken kommune de bor i?

Ulobas svar er nei.

Ingen skal være avhengig av flaks for å få den assistansen de trenger. Frihet, selvbestemmelse og likestilling må være nasjonale rettigheter. Det er derfor Tilstandskartleggingen 2026 konkluderer med at BPA må reformeres og sikres som et reelt likestillingsverktøy for alle funksjonshemmede, uavhengig av postnummer.

Les også: Tilstandskartleggingen 2026 viser hvorfor BPA må flyttes ut av helse- og omsorgslovgivningen. Rapporten dokumenterer hvordan dagens system skaper ulikhet, utenforskap og forskjellsbehandling, og hvorfor Norge trenger en BPA-ordning som garanterer frihet og likestilling for alle. Du kan laste ned og lese rapporten her: Tilstandskartleggingen 2026 | Tall og fakta fra Uloba