På Likestillingsbrølet i juni i år krevde en samlet koalisjon av funksjonshemmedes organisasjoner at forvaltningen av BPA flyttes fra kommunene til staten. Dette er fordi at BPA-tilbudet varierer betydelig mellom kommunene.

Mange opplever at hvor de bor er avgjørende for hvor mange timer de får innvilget og hvordan ordningen praktiseres. Derfor mener BPA-koalisjonen at tiden er inne for en statlig BPA-ordning.

Funksjonsassistanse viser at statlig forvaltning fungerer

Funksjonsassistanse i arbeidslivet er allerede en statlig ordning. Her er det NAV Hjelpemiddelsentral som behandler søknader og innvilger timer etter faste kriterier.

Ordningen fungerer godt fordi den bygger på like regler og en mer ensartet praksis i hele landet. Ledelsesansvaret ligger hos den som mottar assistansen, samtidig som staten sikrer forutsigbar og kompetent saksbehandling. Dette er erfaringer BPA-forvaltningen kan lære av.

Statlig BPA gir likebehandling

I dag forvaltes BPA gjennom helselovgivningen i kommunene. Resultatet er store forskjeller mellom kommuner og fylker. BPA-koalisjonen mener ansvaret må flyttes til staten for å sikre:

• Like rettigheter uavhengig av bosted
• Mer forutsigbar saksbehandling
• Økt kompetanse om BPA
• Større selvbestemmelse
• Mindre forskjellsbehandling

En nasjonal forvaltning vil gi et sterkere fagmiljø og bidra til at saksbehandlere får nødvendig kunnskap om BPA. Det er særlig viktig fordi mange kommuner behandler få BPA-saker og derfor har begrenset erfaring med ordningen.

Samtidig vil en statlig BPA-ordning gjøre det lettere å samordne BPA med funksjonsassistanse og andre statlige ordninger.

Kommunearrest begrenser friheten

Mange arbeidsledere opplever det som ofte omtales som «kommunearrest». Det innebærer at kommunen begrenser muligheten til å bruke BPA utenfor kommunegrensen. Dette skjer til tross for at nasjonale myndigheter har understreket at BPA skal kunne brukes fritt innenfor den vedtatte timerammen.

Uloba mener at BPA må følge personen, ikke kommunen. Derfor må mennesker kunne ta med seg BPA-ordningen når de reiser, studerer, arbeider eller besøker familie og venner i andre deler av landet. Det samme bør gjelde ved flytting. Ingen skal risikere å miste nødvendig assistanse fordi de ønsker å bosette seg i en annen kommune.

BPA er et likestillingsverktøy

BPA handler om mer enn helse- og omsorgstjenester. Ordningen skal gi funksjonshemmede mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Derfor mener BPA-koalisjonen at BPA må forankres i likestilling, deltakelse og selvbestemmelse, ikke i kommunale forskjeller og lokale prioriteringer.

Flere partier på Stortinget, blant annet FrP, Venstre og SV, har tatt til orde for at BPA bør forvaltes av staten. Målet er å sikre mer like rettigheter over hele landet, redusere byråkratiske barrierer og styrke BPA som et reelt likestillingsverktøy.

Én ordning, like rettigheter

Hvor du bor skal ikke avgjøre muligheten til å leve et fritt og selvbestemt liv. En statlig BPA-ordning vil gi mer likebehandling, bedre rettssikkerhet og større frihet for funksjonshemmede over hele Norge. BPA bør derfor forvaltes av staten.

Mange av utfordringene med dagens BPA-ordning er dokumentert i Tilstandskartleggingen 2026. Rapporten viser hvordan ulik kommunal praksis påvirker retten til selvbestemmelse, deltakelse og likestilling. For den som ønsker mer kunnskap om hvorfor BPA bør flyttes til staten, gir Tilstandskartleggingen et viktig faktagrunnlag og flere konkrete eksempler på hvordan dagens system skaper forskjeller mellom kommuner.

Du kan leste ned og les Tilstandskartleggingen her: Tilstandskartleggingen 2026 | Tall og fakta fra Uloba (lenke)