Slik står det til med BPA i Norge i 2024! Få en sniktitt på resultatene fra Tilstandskartleggingen 2024 – lytt til podkasten Selvsagt!
Årets tilstandskartlegging er Ulobas femte årlige spørreundersøkelse rettet mot funksjonshemmede med assistansebehov. Rapporten gir oss en temperaturmåling på hvordan funksjonshemmede opplever hverdagen sin og møtet med saksbehandlere og andre i forvaltningen.
Egil Gullestad Skogseth, Seniorrådgiver analyse og statistikk her med rapporten fra 2023
Årets undersøkelse viser blant annet:
- Halvparten av de som svarte på undersøkelsen i arbeidsfør alder befinner seg i et utenforskap
- Kommunene fremdeles ser på BPA som en helse- og omsorgstjeneste, og ikke et likestillingsverktøy som bidrar til at funksjonshemmede med assistansebehov blir likestilt med alle andre, og kan delta fritt i samfunnet
- Kommunene forvalter ofte BPA som en helse- og omsorgstjeneste, og ikke som et likestillingsverktøy.
- Tilliten til kommunene er svekket, funksjonshemmede tror ikke lenger på at kommunene ser og forstår a t vi trenger BPA for å bli likestilt med andre borgere
Rapporten «Tilstandskartleggingen 2024 – Status for BPA» vil bli presentert i sin helhet på Skansgård-forelesningen 17. oktober. Her vil Ulobas Laila Bakke og Egil G. Skogseth belyse hvordan kommunene følger opp nasjonal BPA-politikk og hvilke effekter BPA forvaltningen får. Du vil også få synspunkter og perspektiver fra politikere, forskere og funksjonshemmede. Invitasjon til dette programmet vil bli sendt ut senere eller du kan følge med på Ulobas digitale flater for mer informasjon
BPA Skal være et likestillingsverktøy
I den ene podkasten snakker Seniorrådgiver analyse og statistikk, Egil Skogseth, om at lovgivningen rundt BPA er tvetydig. På den ene siden sier myndighetene at BPA skal være et verktøy for selvbestemmelse og likestilling, på den andre siden er BPA hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og må følge kravet om faglig forsvarlighet.
Årets tilstandskartlegging tyder på at kommunene gir BPA negativ særbehandling, og at mange som søker om BPA, blir tilbudt tradisjonelle tjenester i stedet.
- Mange kommuner synes Stortinget har vært uklare. Kommunene og Uloba er enige om at Stortinget må være tydeligere på hva slags ordning BPA skal være, sier Skogseth i Podkasten. – For eksempel at de tenker på en som at han har mulighet til å ta seg opp og fram og komme ut i jobb på en helt annen måte enn de tenker på en middelaldrende person, som ikke har mulighet til å ta utdannelse, men som fremdeles har behov for å komme seg ut og delta i kulturlivet og organisasjonslivet.
Saksbehandlere skjønner ikke at man trenger BPA for å kunne gjøre det samme som alle andre, og at BPA skal være et likestillingsverktøy, kan Skogseth fortelle.
- En grunn er at BPA er plassert i helse- og omsorgstjenesteloven, da ligger det på kommunen at dette blir en faglig forsvarlig helse- og omsorgstjeneste. I tillegg handler det om penger. Hvis du skal ha nok timer til å delta i samfunnet, må kommunen gi flere timer enn folk vanligvis får ved tradisjonelle tjenester. De har egentlig ikke lov til å bruke penger som et argument, sier Skogseth i podcasten.
Mange lever i utenforskap
Hør også på den andre podcasten: utenforskap, fattigdom og samfunnsdeltakelse. Her kan du høre om et av de aller viktigste funnene i år, at halvparten av funksjonshemmede voksne under 66 år som har svart på undersøkelsen lever i utenforskap. Mange har også dårlig økonomi på grunn av utenforskap, og manglende BPA forsterker dette.
- Manglende BPA fører til isolasjon, og selv om Stortinget har sagt til kommunene at de må satse på BPA for at flere skal komme seg i jobb, står vi på stedet hvil. Det er svært viktig, spesielt for funksjonshemmede, å få seg en utdannelse for å kunne komme ut i jobb. Utdannelsesnivået blant de yngre funksjonshemmede ser ut til å gå nedover, så det ser ut til at trenden med at få funksjonshemmede kommer ut i jobb, vil vedvare.
Mangel på utdannelse fører til at man ikke kommer i jobb, og det igjen til dårlig økonomi. Dette fører igjen til et mindre sosialt liv.
- Vi håper dette snart vil komme opp på den politiske dagsordenen, sier Skogseth.
Tilstandskartleggingen skal bidra til at medlemmer, arbeidsledere og andre kan se hvorfor Uloba fører den politikken vi gjør.
De nye podcast-episodene finner du her: Tilstandskartleggingen 2024 – Uloba