Uloba – Independent Living Norge har kritisert Høyre for å være utydelige i sin politikk overfor funksjonshemmede. Nå har Høyre svart på våre spørsmål.

700.000 funksjonshemmede nordmenn har stemmerett ved årets stortingsvalg. Uloba har kritisert Høyre for å ha gjemt seg unna funkis-debatten. Derfor krevde vi svar – og nå har partiets helsepolitiske talsperson, Erlend Svardal Bøe, svart.

---

Om BPA og Høyres innsats

Spørsmål: Da Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble rettighetsfestet av et samlet Storting i 2014/2015, var Høyre en sterk pådriver for å legge bedre til rette for funksjonshemmedes hverdag. Nå opplever vi at Høyre sentralt har blitt stille i funksjonshemmedepolitikken. Kan dere forklare hvorfor?

Svar: Vi opplever ikke at vi har forstummet, men har både diskutert saker internt og deltatt eksternt. Likevel er det slik at våren før et valg er svært travel – i år spesielt. Komiteene har behandlet mange saker, samtidig som valgkampen krever tilstedeværelse i hjemdistriktet. Dermed har tiden først og fremst gått til det som har klare tidsfrister i Stortinget.

Tillegg: Tvert imot bruker vi mye tid på å snakke om verdien av inkludering, særlig knyttet til at flere funksjonshemmede skal kunne delta i arbeidslivet.

---

Kritiske til CRPD

Spørsmål: De fleste partiene ser verdien av å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Hvorfor har Høyre et kjøligere forhold til CRPD, sammenlignet med barnekonvensjonen, som ble inkorporert da Høyre satt i regjering?

Svar:

• Høyre ønsker et samfunn tilrettelagt for den enkeltes behov, der alle sikres lik tilgang til deltakelse, rettigheter og plikter. Norge er allerede folkerettslig bundet av CRPD, og dermed pålagt å oppfylle konvensjonens forpliktelser.
• Årsaken til at vi er kritiske til å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, er at rettsutviklingen da i stor grad flyttes til CRPD-komiteen i FN. Denne komiteen har en tolkningspraksis og sammensetning Høyre stiller seg kritisk til. Den har tidligere gjort svært vidtrekkende tolkninger som Norge ikke har vært enig i.
• Vi frykter også at CRPD kan få negative konsekvenser for vergemålsordningen. De siste årene har lovverket gått i retning av mer selvbestemmelse og mindre diskriminering. Hvis vergemål utelukkende blir beslutningsstøtte, kan andre rettigheter – som helse og bolig – stå i fare for personer som ønsker eller trenger vergemål, for eksempel ved demens.

---

Om menneskerettigheter i praksis

Spørsmål: Hvordan kan Høyre hevde å være opptatt av funksjonshemmedes menneskerettigheter når mange fortsatt opplever restriksjoner, som at kommunen nekter reiser utenbys eller til utlandet?

Svar: Vi mener det er mulig å ha generelle rettigheter, samtidig som man erkjenner at når rettighetene krever assistanse, vil de ikke alltid kunne innfris fullt ut. Det finnes allerede mange rettigheter som ikke følges opp godt nok i kommunene. Å innføre flere lover og regler løser ikke nødvendigvis dette. Vi må sørge for at kommunene faktisk kan gjennomføre den politikken som føres.

---

BPA og statlig ansvar

Spørsmål: Mange organisasjoner ønsker at BPA flyttes ut av kommunal forvaltning og over til staten. Hvorfor er Høyre uenig? Og hvorfor mener dere det ikke er problematisk at BPA er forankret i helse- og omsorgslovgivningen, som gjør at ordningen behandles som helsetjeneste i stedet for som et virkemiddel for likestilling og frihet?

Svar: For Høyre er det viktig at folk får et godt tilbud. Vi mener BPA skal være nærmest mulig innbyggerne, og derfor plassert i kommunene. Samtidig erkjenner vi at det er ulik praksis. Derfor ønsker vi tiltak som motvirker variasjon, blant annet tydelige nasjonale regelverk, veiledning og kompetanse. Personer som søker BPA, skal få samme vedtak uansett kommune.

---

Nasjonalt regelverk og fritt brukervalg

Spørsmål: Hvordan skal Høyres forslag om et nasjonalt regelverk for fritt brukervalg av BPA fungere i praksis, når kommuner ofte ser bort fra nasjonale føringer?

Svar: Regelverket vil være likt det vi innførte for fritt brukervalg i eldreomsorgen. I mange kommuner ble valgfriheten stoppet fordi kommunene laget kompliserte regelverk. Det skapte hindringer for private og ideelle tilbydere. Med et nasjonalt regelverk blir det enklere å innføre fritt brukervalg i alle kommuner.

---

Om kostnader

Spørsmål: Vista Analyse har vist at kommunene kan spare store beløp på BPA. Er Høyre enig i at BPA ikke er kostnadsdrivende?

Svar: Ja.

---

Om KS-kampanjen

Spørsmål: KS pekte tidligere i år på «yngrebølgen» som en stor utfordring for kommunene, noe som fikk funksjonshemmede til å føle seg utpekt som en kostbar og krevende gruppe. Hva tenker Høyre om dette?

Svar: Det er et faktum at kostnadene til helse- og omsorgstjenester øker. Den største årsaken er befolkningsendringer. Ifølge SSB vil antall eldre (65+) øke betydelig, og innen 2050 vil antall personer over 80 år mer enn dobles. Denne gruppen er store brukere av helse- og omsorgstjenester. For Høyre er det viktig at kommunenes inntekter gjenspeiler utfordringene, og at vi legger til rette for omstilling for å møte fremtidens behov.

---

Høyre ser frem til et nært samarbeid med Uloba i årene som kommer – og aller helst fra regjeringskontorene.
– Erlend Svardal Bøe