En historisk dag i norsk likestillingskamp – CRPD inn i menneskerettsloven

Stortinget vedtok i dag å inkorporere FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) i menneskerettsloven.
For første gang får funksjonshemmede i Norge et tydelig menneskerettslig vern på linje med andre diskrimineringsgrunnlag. Dette er et gjennombrudd mange av oss i funksjonshemmedebevegelsen har kjempet for i flere tiår.
En seier som er kjempet frem gjennom tiår
Tirsdag 9. desember førstegangsbehandlet Stortinget saken som har vært en av de mest krevende og grunnleggende kampene i nyere norsk likestillingspolitikk. For fjerde gang stemte Stortinget over CRPDs plass i norsk lov, og denne gangen var det flertall for å gjøre konvensjonen til en del av menneskerettsloven – på lik linje med barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen.
Konstituert generalsekretær i Uloba, Stig Morten Skjæran, sier vedtaket representerer en historisk endring:
– Dette er en historisk dag for likestilling og menneskerettigheter i Norge. At CRPD nå er en del av menneskerettsloven betyr at funksjonshemmede får et tydelig rettslig vern på linje med barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen. For Uloba og alle som har kjempet for dette i årevis, er det en stor seier – men også starten på et nytt kapittel. Nå må vi sørge for at konvensjonen får reell gjennomslagskraft i praksis.
Han understreker at CRPD gjør veien videre tydeligere:
– CRPD gir oss et kraftig verktøy for å sikre frihet, selvbestemmelse og likeverd. Når konvensjonen får forrang i norsk lov, kan vi bruke den til å utfordre diskriminerende praksis og tvangsløsninger. Artikkel 19 slår fast retten til å leve selvstendig og delta i samfunnet. Det forplikter stat og kommuner til å sikre reell valgfrihet, universell utforming og likestilling på alle samfunnsområder.
Markering, fest, fellesskap og forventning på Youngs
Uloba var til stede på Youngs i Oslo, der Unge funksjonshemmede, FFO og SAFO inviterte til markering etter voteringen. Lokalet var fylt av aktivister, organisasjoner, politikere, støttespillere og samarbeidspartnere – hele miljøet var samlet.
Stemningen var både spent og håpefull i minuttene før voteringen. Da vedtaket kom, var lettelsen og gleden til å ta og føle på. Det var applaus, smil, bobler og varme klemmer – en sjelden anledning til å feire et politisk gjennomslag som har vært kjempet fram over flere tiår.

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i FFO, sier dette er et viktig øyeblikk for hele bevegelsen:
– Kampen har vært lang. Dette løser ikke alt, men det gir oss et utrolig viktig verktøy. Det styrker arbeidet for likestilling og deltakelse, og for at funksjonshemmede blir sett og anerkjent som likeverdige borgere. I en tid der menneskerettigheter er under press globalt, er dette vedtaket spesielt viktig. Og så er det også vakkert å se demokratiet virke – at langsiktig påvirkning faktisk gir resultater.
Daglig leder i SAFO, Janne Skei, peker på at vedtaket forplikter:
– Inkorporeringen gjør CRPD til et tydelig verktøy for hele bevegelsen. Nå må vi sikre at alle forvaltningsnivåer tar det på alvor og innretter politikken deretter. Dette er ikke slutten, men begynnelsen på et forpliktende arbeid.

Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud, understreket betydningen av vedtaket i sin tale på scenen:
– Dette er en stor dag. Jeg har sett hvordan funksjonshemmede møter diskriminering på hvert eneste livsområde, og det er dypt urettferdig. CRPD som menneskerettslov er en vitamininnsprøytning for alle som har stanget hodet i veggen og kjempet lenge. Men husk: Da vi gikk ut av Stortinget i dag, var ikke én eneste rettighet automatisk blitt bedre. Arbeidet begynner nå.

Tydelige forventninger fra bevegelsen
Flere sentrale organisasjoner har vært tydelige på at inkorporeringen må følges av handling.
NHF-leder Tove Linnea Brandvik sier:
– Jeg forventer at man systematisk tar hensyn til konvensjonen i alt administrativt arbeid i forvaltningen. Det handler om bevisstgjøring.
NFU-leder Hedvig Ekberg er opptatt av holdningsendringen:
– For meg har det viktigste vært holdningsendringen – at man faktisk tar CRPD på alvor.

Et verktøy – ikke en garanti

Styreleder i Uloba og mangeårig menneskerettighetsforkjemper Lars Ødegård minnet i sin appell, på Stortinget, om at vedtaket er en milepæl, men ikke en løsning i seg selv:
– Selv om lovbestemmelsen nå er et faktum, vil ingenting være forandret i det vi går ut av Stortingets dører. Loven gjelder, men virkeligheten består. Utenforskapet eksisterer like sterkt i dag som i går. CRPD gir oss ingen nye rettigheter slik Stortinget har tolket det – men det gir oss et kraftig verktøy i kampen for dem.
Hva betyr dette i praksis?
Når CRPD nå skrives inn i menneskerettsloven innebærer det at konvensjonen:
- har forrang foran (veier tyngre enn) andre norske lover ved motstrid
- kan brukes direkte av domstoler og forvaltning
- gir et sterkere rettslig vern mot diskriminering
- gjør prinsippene om likestilling, selvbestemmelse og ikke-diskriminering mer forpliktende
- styrker rettighetsgrunnlaget for blant annet BPA
Ulobas rolle og veien videre
Inkorporeringen markerer starten på en ny fase i kampen for full likestilling. Uloba vil:
- følge implementeringen tett
- holde forvaltningen og domstolene ansvarlig for å bruke CRPD aktivt
- styrke arbeidsledernes kontroll over egen BPA
- jobbe politisk for at lovendringen får konkrete konsekvenser
- bidra til å fjerne funksjonshemmende barrierer i hele samfunnet
Stig Morten Skjæran mener BPA-området er særlig viktig framover:
– For BPA betyr inkorporeringen at argumentet for en egen BPA-lov står sterkere enn noen gang. Individets rett må gå foran kommunalt skjønn. Nå forventer vi at regjeringen og forvaltningen handler i tråd med CRPDs prinsipper.
Dagen i dag vil stå igjen som et veiskille i norsk likestillingshistorie – takk til alle som har stått i kampen!
Gjennom flere tiår har funksjonshemmede, organisasjoner, familier, politikere, fagmiljøer og støttespillere stått sammen for å få CRPD inn i menneskerettsloven. Dagens vedtak er et resultat av utholdenhet, solidaritet og fellesskap. Uloba vil takke alle som har løftet, presset, bidratt og aldri gitt opp – dette gjennombruddet er skapt i fellesskap.
Kampen fortsetter – men nå med et av de mest kraftfulle menneskerettslige verktøyene i hånda, og en bevegelse som står samlet, tydelig og sterk. Uloba skal fortsette å være en politisk spydspiss.


