Matheo Stavø Brandsøy går på idrettslinja på videregående i Florø og er aktiv innen paralangrenn, i tillegg til å være fotballsupporter. Han har alltid vært opptatt av idrett, og følger med på alt av fotball – særlig engelsk fotball. Han reiser rundt og ser kamper med den lokale klubben Florø Sportsklubb, og lever et aktivt liv med BPA.
Noe helt annet med BPA
Matheo vil klare det meste selv. Han liker å bli sliten, elsker å konkurrere, å være ute i naturen og å sykle. Han har nettopp fått BPA og bruker ordningen til det fulle.
Så du er helt ny med BPA?
– Ja, egentlig, sier Matheo. – Jeg synes det har gått veldig bra.
Moren til Matheo, Isabel Stavø Brandsøy, forteller at Matheo hadde støttekontakt inntil nylig. Den samme personen som var støttekontakt før, er nå assistent.
– De kan gjøre mye mer enn før. Det er jo noe helt annet med BPA. Assistenten får også ordentlig lønn nå.
Vil ta over arbeidslederrollen
Matheo blir 17 år denne måneden, og nå er Isabel arbeidsleder.
Planlegger du å ta over arbeidslederrollen når du blir voksen, Matheo?
– Ja, det blir vel det. Jeg må lære meg systemet etter hvert, forteller Matheo.
– Det krever jo litt opplæring, så jeg føler meg fortsatt den dag i dag fersk til dette, innrømmer Isabel. – Men jeg tror det skal gå veldig fint at Matheo tar over.
Hvor mye har BPA å si for at du skal få satse på paralangrenn?
– Det har ganske masse å si, svarer Matheo. – BPA gir større rom til at vi kan reise rundt i landet og konkurrere.
Nå har Matheo bare én assistent. Han synes ordningen er veldig fin, og at han og assistenten har det godt sammen.
– Det er jo nesten litt sånn kompisforhold, og de trener i lag på hverdagene her hjemme, sier Isabel. – Så er det alle samlingene han er med på. Nå skal de for eksempel en tur til Oslo, og så til Torsby på samling med Ung i paraidrett og Skiforbundet.
Matheo vant tre gull på Ridderrennet på Beitostølen i april i år. «Hattrick!» skrev lokalavisa Firdaposten.
Hadde du BPA da du vant på Beitostølen?
– Det var i april, husker Matheo. – Da hadde jeg akkurat fått BPA.
Hva fikk du hjelp til da?
– Reising fram og tilbake, og litt morsomme ting. Det var ledsagere der oppe som hjalp til med mat og sånt.
Matheo skal også være med på sesongåpningen på Beitostølen senere i høst.
– Det blir vel Ridderrennet neste år også, sier Isabel.
Hva han gjorde før BPA
Hva har du gjort før du fikk BPA, med tanke på samlinger og konkurranser?
– Du er jo egentlig helt ny i paraidretten, sier Isabel til sønnen. – Du begynte jo ikke med dette før i fjor høst. Den første samlingen du reiste på, var jeg med deg. Siden var støttekontakten med litt.
I tillegg går Matheo på idrettslinja, og de støtter opp under toppidrett.
– Det betyr at assistenten har fått reist litt med Matheo i regi av skolen, og så har fått lønn fra fylkeskommunen på dagtid, forteller Isabel.
Hun sier at det ikke er så mange samlinger de har vært på ennå, men at det nå blir mer, siden Matheo ønsker å satse på idretten.
BPA viktig for hele familien
Har BPA gjort dagliglivet med familien lettere?
– Absolutt, sier Isabel.
Matheo kan fortelle at når familien er på slalåmtur, kan assistenten hjelpe ham, mens foreldrene kan ta seg av de andre barna litt mer.
– Vi kan gjøre ting hele familien i lag, og så har vi med assistenten. Det er jo superviktig, forteller Isabel.
Når Matheo skal kjøre slalåm, er det en fordel å være to som kan bistå i bakken, for det kan være ganske tungt og litt knotete å trekke.
– Så er det tre yngre søsken som også trenger hjelp, veiledning og kvalitetstid med oss foreldre. Da er det alltid litt for få voksne, men det hjelper å ha med BPA, som er så god på alt som Matheos assistent er.
BPA har alt å si
Isabel forteller at sesongen 25/26 egentlig blir den første sesongen Matheo satser skikkelig, og at det ikke hadde vært mulig uten BPA.
– Så det har jo alt å si at vi har fått en BPA-ordning på plass.
Da blir det assistenten som blir med deg på samlinger og stevner?
– Ja, det blir han som blir med meg på de fleste ting, svarer Matheo.
Isabel forklarer at det er mange assistentoppgaver som må gjennomføres på reise: hjelpemidler, inn og ut av bil og opp på ski.
– Det er jo ikke bare langrenn. Dere har jo også stått på alpint. I tillegg får du hjelp med masse småting, sier Isabel til Matheo. – Ellers er en viktig del av assistansen å kjøre dit dere skal, for det blir jo ofte mye reising.
Inkludert i klassemiljøet
Nå går du på videregående. Føler du deg inkludert i klassen? Har de tilrettelagt bra?
– Ja, det har blitt mye bedre etter at jeg begynte på videregående, forteller Matheo.
Er det bedre på videregående enn det var på ungdomsskolen?
– Ja, mye bedre. Jeg er mye mer med i klassen, og lærerne er mye mer innstilt på å hjelpe meg. De har vært fantastiske til å finne løsninger.
– Absolutt, samtykker Isabel. – De har jo egen bil med plass til alt, som de kan bruke når de reiser på samlinger. Det blir lagt til rette for at Matheo skal kunne drive med idrett, og for at han skal få delta i aktiviteter med klassen.
Hva har du lyst til å gjøre etterpå? Blir det mer idrett, eller?
– Første planen blir å satse på paralangrenn og se hvor langt jeg kommer der.
Da er BPA med i planene?
– Ja, bekrefter Matheo.
– Jeg tror jo du vil bli avhengig av BPA for å kunne drive med idrett sånn som du gjør nå, sier Isabel. – Men vi bor jo på Vestlandet, så man må reise et stykke for å finne snø.
Matheo tenker at hvis han blir skikkelig god, kan det hende han ikke kan bo på Vestlandet lenger.
– Jeg håper å kunne satse for fullt etter videregående, for å se hvor langt jeg kommer.
Isabel forteller at det er lagt godt til rette i skoletiden for at man kan trene mye. De har også et fag som heter toppidrett, så skolen legger til rette for satsing. Blant annet på grunn av mye reising er Matheo avhengig av BPA for å få det til.
– Du bør vel egentlig satse litt før du er ferdig med videregående også, i og med at du går på idrettslinja, mener Isabel.
Du tenker på Paralympics 2030, Matheo?
– Ja, det er det største målet som jeg håper å kunne nå, forteller Matheo. – Det hadde vært veldig gøy.
Har du kontakt med noen som hjelper deg videre?
– Det er Skiforbundet da, og de samlingene du er på, sier Isabel til sønnen. – Der får du jo råd om hvordan du skal trene, og så får du hjelp med klassifisering, og du får delta på internasjonale renn.
En perfekt assistent
Assistenten Matheo har nå, fungerer også som trener. Det er en fordel for assistenten å være med til Beitostølen under Ridderrennet, møte andre instruktører og se på hjelpemidler.
– De er jo kjempegode oppe på Beitostølen med slalåm, langrenn og utstyr, sier Isabel. – Assistenten er kjempegod til å sette seg inn i alt av hjelpemidler. De sykler masse her hjemme i Florø. Assistenten er veldig teknisk god på sykkel, finner ut av ting, drar innom hjelpemiddelsentralen og fikser, har kontakt med fysioterapeut – og er en veldig god motivator.
Dere har funnet en god assistent da?
– Ja, veldig, sier Isabel. – Så det er jo gull både for oss foreldre og for Matheo. Han er en superviktig støttespiller. En perfekt assistent!
Matheo og assistenten gjør også mange andre ting, som å gå på fotballkamp i helgene. Da er det bare de to, eller sammen med en kompis eller to.
– Og så reiser vi rundt på forskjellige samlinger. De har til og med vært i Liverpool og sett Chelsea–Liverpool.
– Assistenten er jo Liverpool-fan og du er Chelsea-fan, så da måtte dere jo reise, sier Isabel.
Så da har dere noe å snakke om i hvert fall?
– Ja, det blir masse diskusjoner, ler Matheo.