Klar tale til Trettebergstuen: CRPD inn i menneskerettsloven!

[ingress]Likestillingsministeren vil ta funksjonshemmedes FN-konvensjon, CRPD, inn i menneskrettsloven. Nå har hun fått signaturene til 28.000 som krever nettopp det.[/ingress]

– Jeg er brennende opptatt av at denne konvensjonen skal ha praktisk betydning for dem den gjelder. Derfor lover jeg å ta dette videre med regjeringen, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Uloba og flere organisasjoner, deriblant FFO, Redd Barna, Amnesty og Stopp Diskrimineringen, møtte ministeren i Kulturdepartementet i Oslo 28. februar.

Martine Eliasson er politisk rådgiver i Uloba og deltok på møtet. Hun holdt også appell for Uloba i en aksjon utenfor departementet før møtet. Mer enn 50 mennesker hadde møtt opp.

– Anette Trettebergstuen lovet å komme i gang med å inkorporere CRPD, men hun kunne ikke gi detaljer om prosessen videre. Men hun forsikret oss om at regjeringen skal jobbe «ganske raskt» med inkorporeringen, forteller Eliasson.

– Ingen liten sak

– En inkorporering er ingen liten sak. Jeg kan ikke si så mye mer om den prosessen, men vi må raskt i gang med dette. Og dere som vet hvor skoen trykker må få være med i den prosessen, sa Trettebergstuen i møtet.

På møtet overleverte visegeneralsekretær Ståle Bratlie i Uloba og representanter for flere organisasjoner underskriftene til nær 28.000 som krever at regjeringen tar CRPD inn i menneskerettsloven.

– Vi er her med budskapet om å få inkorporert CRPD i norsk menneskerettighetslov. Så vil jeg samtidig si at funksjonshemmede i Ukraina nå er av dem som lider aller, aller mest. Derfor håper vi at en betydelig sum av de to milliardene som regjeringen støtter Ukraina med, vil gå til å hjelpe denne gruppen, sa Bratlie.

Paradigmeskifte

– CRPD-komiteen var tydelige i sin kommentar til Norge på at vi ikke er kommet langt nok. Det er her dette store ordet paradigmeskifte kommer inn, sa Berit Vegheim. Hun deltok i møtet for stiftelsen Stopp Diskrimineringen.

– Vi kjenner mange historier om folk som er utsatt for tvang, og der funksjonsnedsettelsen legitimerer inngrep i det private og i familielivet. Jeg skulle ønske det var nærmere politikerne å se hva dette gjør med folks liv, forklarte hun.

Et paradigmeskifte fra å se funksjonshemmede som syke, pleietrengende og brukere, til å se oss som likestilte borgere med like rettigheter, er nødvendig. Også Amnesty og Redd barna var klare på at menneskerettighetene til funksjonshemmede i Norge ikke blir oppfylt.

– Vi deler utålmodigheten. Det er viktig for Amnestys del å få inkorporert CRPD i norsk lov raskt, og at myndighetene får sikret selvstendighet og selvbestemmelse for alle. Rettighetene må komme først, sa leder for politikk og samfunn i Amnesty, Tale Hungnes.

– Må inn i menneskerettsloven

Lilly Ann Elvestad fra FFO var klar på at regjeringen må inkorporere CRPD i menneskerettighetsloven.

– Likestillingen er ikke reell. Derfor må konvensjonen inn i menneskerettsloven, slik at det blir tydeliggjort at dette er menneskerettigheter som vi alle har, og at det ikke handler om spesielle behov, sa hun.

– Kultur- og likestillingsministeren synes selv at dette er riktig lovverk og var tydelig på at FN-konvensjonen skal inn i menneskerettsloven, legger Martine Eliasson til etter møtet.

Regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen å inkorporere CRPD i norsk lov, men der står det ingenting om når eller om hvilket lovverk konvensjonen skal inn i. Les Ulobas artikkel «Likestillingskampen vår har preget regjeringsplattformen» (lenke)

– I neste uke har vi møte med statssekretæren i Kultur- og likestillingsdepartementet, sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet.  Det vi fikk ut av møtet med Anette Trettebergstuen kommer godt med der, hvor vi skal sikre fortgang i prosessen. I det møtet vil vi også minne om at funksjonshemmede selv må delta i prosessen med å ta CRPD inn i norsk lov.

Hør hvorfor det er viktig å ta funksjonshemmedes FN-konvensjon inn i norsk lov, i CRPD-skolen i podkasten Selvsagt (lenke).