[ingress]Tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund, Lars Ødegaard, håpet på lekkasjer fra BPA utvalget gjennom en paneldebatt. Det fikk han ikke.[/ingress]
I samtalen deltok Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm, Tove Linnea Brandvik, leder av Norges Handikapforbund og Sonja Tobiassen som er brukerrepresentant i BPA utvalget.
BPA utvalget leverer sin utredning i desember. Deretter skal rapporten på høring. Om BPA utvalgets arbeid vil føre til at BPA flyttes ut av helselovgivningen, vil først kunne bli diskutert i Stortinget neste høst.
Sonja Tobiassen sa i debatten at BPA utvalgets arbeid er en prosess, men at hun håper på en samlet innstilling.
Vibeke Marøy Melstrøm har ønske om at BPA skal flyttes ut av helselovgivningen. Tove Linnea Brandvik er ikke opptatt av til hvilken sektor BPA kan bli flyttet, men at resultatet blir at likestillingsverktøyet skal fungere.
“Jeg synes også det er slitsomt å tørke støv”
De påfølgende debattene i Likestillingsbrølet viste klare eksempler på hva som ikke fungerer i dag:
– Funksjonshemmede kvinner får mindre assistanse enn funksjonshemmede menn.
– Funksjonshemmede blir mistrodd evnen til å være foreldre.
«Jeg synes også det er slitsomt å tørke støv», kan en BPA-saksbehandler si til en kvinne som søker om BPA. Eller:
«Jeg kunne også tenkt meg at noen kom og skiftet bleie på barna mine.»
– Det er som om «kvinne blir kvinne verst», sa Ulobas politiske rådgiver Laila Bakke, med henvisning til at kvinner er i flertall blant saksbehandlere.
Og kvinner med BPA blir dobbelt diskriminerte, siden de i snitt får 11,5 timer mindre BPA per uke enn menn får.
– Noe av forklaringen på at funksjonshemmede kvinner i mindre grad er i jobb, er at de får for få BPA-timer, sa Laila Bakke.
Når vi søker om BPA, behandles søknaden av det samme kontoret som tildeler hjemmetjenester, sykehjemsplass og andre helserelaterte tiltak. Og når vi så får hjemmebesøk, er det som regel sykepleiere, ergoterapeuter eller andre med helserelatert bakgrunn, opplyser Laila Bakke.
Barnevernet på barselavdelingen
Det hindrer også vår likestilling at vi ikke får nok assistanse til å utøve foreldrerollen. Likestillingsbrølet ga flere eksempler både på at funksjonshemmede ikke får nok BPA og på at funksjonshemmede trues med barnevernet når de søker om BPA:
– En mann i rullestol var far til to barn på tre og fem år. Barnevernet ønsket at han skulle få BPA, men torde ikke støtte ham overfor vedtakskontoret.
– En annen far i rullestol fikk beskjed om at det ikke var mulig å gi ham likeverdig foreldreansvar.
– En døvblind mor fikk høre at det ikke var naturlig at hun var alene med barna.
– I barnefordelingssaker har funksjonshemmede opplevd at eksen bruker funksjonsnedsettelsen mot dem.
– Noen har opplevd at barnevernet har forsøkt å ta fra dem barna allerede på barselavdelingen.
Advokat Fridtjof Piene Gundersen fra Barneadvokatene underbygger Ulobas erfaringer når han forteller om et systematisk misbruk av bekymringsmeldinger fra helse- og omsorgsetatens side.
– Vi ser et mønster av diskriminering, sa han.
– Funksjonshemmede må bevise at de kan være gode foreldre, mens det skal være omvendt – at man antas å være gode foreldre, og at det må finnes holdepunkter før man kan påstå det motsatte.
Både KS, BUFdir, Barneombudet og Barne- og familiedepartementet ble invitert til å diskutere disse problemstillingene. Alle takket nei!
Likestillingsbrølet ga dermed ikke innblikk i om myndighetene snart vil innta et reelt likestillingsperspektiv på funksjonshemmedes situasjon.
Det viser oss at vi skal fortsette å brøle, og det minner oss på hvor viktig morgendagens stolthetsparade er!