I dag markerer en historisk seier for funksjonshemmedes menneskerettigheter i Norge. Regjeringen har kunngjort at den vil legge frem et lovforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i menneskerettsloven, side om side med kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen.
Lovforslaget skal legges frem for Kongen i statsråd fredag 29. august, tidligere enn regjeringen selv antydet da de i februar varslet at arbeidet var i gang.
Norge ratifiserte CRPD i 2013, men i motsetning til andre menneskerettighetskonvensjoner, ble den ikke gitt forrang i norsk rett. Det har hatt alvorlige konsekvenser. Funksjonshemmede har ikke kunnet bruke konvensjonen effektivt i rettssystemet for å sikre seg mot diskriminering og menneskerettighetsbrudd. Nå endres dette.
– Dette kunne og burde vært gjort for lenge siden. Men i dag er vi glade og stolte. Det er et viktig steg videre for funksjonshemmedes menneskerettigheter, sier Stig Morten Skjæran, generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge.
Skjæran peker samtidig på det politiske alvoret:
– Det er beklagelig at Høyre og Fremskrittspartiet går imot inkorporeringen av CRPD, når Norge allerede har gitt både kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen forrang i menneskerettsloven. Det sender et farlig signal om at likestilling for funksjonshemmede ikke skal tas like alvorlig.
Skjæran understreker at dette ikke bare handler om jus:
– Dette er også et likestillingsløft for hele samfunnet. Når CRPD blir en del av menneskerettsloven, blir det tydelig at funksjonshemmede har rett til å delta fullt og helt på skolen, i arbeidslivet, i politikken og i kulturlivet. Det legger også et helt nytt press på å sikre reell valgfrihet og selvbestemmelse, blant annet gjennom ordninger som borgerstyrt personlig assistanse (BPA).
CRPD slår fast at funksjonshemmede har rett til frihet, selvbestemmelse, likeverd og samfunnsdeltakelse. Artikkel 19 i konvensjonen forplikter staten til å sikre funksjonshemmedes rett til å leve selvstendig og delta i samfunnet, ikke isolert i institusjoner eller med tjenester som fratar oss kontrollen over eget liv.
– For oss i Uloba er det avgjørende at BPA forankres i CRPD. Det er gjennom BPA at mange av oss kan leve frie liv og være likestilte borgere.
Samtidig retter Skjæran blikket fremover:
– Nå er det viktig hvordan Stortinget vedtar at CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven. Dette handler ikke bare om å si ja, men det handler om å sikre at konvensjonen virkelig får gjennomslag i praksis.
Veien hit har vært lang og krevende. Uloba og mange andre organisasjoner har i årevis arbeidet politisk, juridisk og folkelig for å løfte denne saken frem. I 2022 overleverte Uloba, sammen med andre organisasjoner, nesten 30 000 underskrifter med krav om CRPD i menneskerettsloven. Nå har regjeringen lyttet. Men kampen er ikke over.
Nå gjelder det at alle partiene på Stortinget stemmer for lovforslaget når det kommer. Likestilling er en menneskerett.