Den verdensomspennende Independent Living-bevegelsen ser på funksjonshemming som diskriminering og ikke et helsespørsmål. I forlengelsen av dette er det fire grunnprinsipper i denne ideologien som er særlig viktige:
Av-institusjonalisering
Funksjonshemmede skal bo i vanlige boliger ute i samfunnet og ikke samles i spesielle boliger eller institusjoner. Retten til å velge hvor en vil bo og med hvem, skal også gjelde for oss.
Av-medikalisering
Samfunnet skal ikke betrakte funksjonshemmede som syke mennesker som skal behandles og «normaliseres», men som fullverdige borgere som kan benytte seg av de samme tilbudene som den øvrige befolkningen.
Av-profesjonalisering
Det er ikke helsepersonell og kommunalt ansatte som skal definere behovene våre, problemene våre eller løsningen på dem. Det kan vi gjøre selv, på lik linje med andre voksne mennesker. Det er vi som er ekspertene i våre egne liv.
Empowerment
Eller myndiggjøring, på norsk. Funksjonshemmede har vært vant til at andre tar beslutninger på våre vegne. Det er en del av undertrykkingen. Å rette ryggen og ta roret i våre egne liv, er et uttalt mål for Independent Living-bevegelsen.
Kriterier for Independent Living-organisasjon
For å kunne kalles en Independent Living-organisasjon har ENIL (European Network on Independent Living) satt følgende kriterier:
- Organisasjonen skal være demokratisk; én person – én stemme.
- Bare funksjonshemmede kan ha fullt medlemskap med stemmerett.
- Funksjonshemmede favoriseres som tillitsvalgte, ansatte og i ledende funksjoner, og organisasjonen lar seg representere av funksjonshemmede i forhandlinger, møter og media.