Foto: Finn Ståle Felberg.
Som lokalpolitiker eller medlem av rådet for personer med nedsatt funksjonsevne ønsker man ofte å sette BPA på den politiske agendaen sin kommune. Her viser vi hvordan!
Uloba gjennomfører en årlig undersøkelse kalt Tilstandskartleggingen, der vi spør hvordan funksjonshemmede i Norge opplever sin hverdag med assistansebehov. Respondentene svarer blant annet på hvordan de opplever dialog med kommunen om BPA (Borgerstyrt Personlig Assistanse). Rapporten Tilstandskartleggingen 2023 (lenke) kan være svært nyttig i ditt arbeid.
Tips 1: Ha svarene klare!
Som politiker med BPA som sin hjertesak kan man forvente å møte kritiske spørsmål, motgang og mangel på kunnskap. Da er det kjekt å ha svarene klare. Noen påstander går igjen hos kritikerne. Her kommer noen av dem med påfølgende svar:
Påstand 1: BPA koster mye for kommunen (slik det legges frem i budsjettet).
Svar: Tilstandskartleggingen viser at BPA bidrar til at funksjonshemmede kommer seg ut i arbeidslivet. Funn i Tilstandskartleggingen og flere samfunnsøkonomiske analyser tyder på at en satsing på likestillingsverktøyet BPA lønner seg.
Påstand 2: Behovet for BPA gjelder svært få innbyggere.
Tvert imot! Mange flere enn dem som har BPA i dag, har rett på BPA og kunne hatt stor nytte av ordningen for å leve et friere liv.
Det betyr også at mange av de som ble antatt å ha rett til BPA da rettighetsfestingen trådte i kraft, ikke har fått ordningen. Ut fra dette kan vi også anta at flere enn i dag ville vært i jobb, og ville vært aktive skattebetalere, dersom de hadde hatt BPA.
BPA bidrar ikke bare til at funksjonshemmede kan leve livet de har retten til å leve, men det bidrar til at hele familier kan bo og leve sammen. Det påvirker venner, kollegaer eller medelever og mulige assistenter
Påstand 3: BPA har ingen synlige (visuelle) resultat, foruten de det gjelder
Jo! Tilstandskartleggingen viser at funksjonshemmede som har BPA i stor grad deltar i samfunnets arenaer. De som har svart på undersøkelsen jobber frivillig i ideelle organisasjoner eller politiske partier, og de deltar på idrett og i kulturlivet som både utøvere og publikum. Nesten tre av ti av de som har svart på Tilstandskartleggingen er i ordinært lønnet arbeid eller selvstendig næringsdrivende. De deltar også i tros- og livssynsfellesskap og på mange andre samfunnsarenaer.
Tips 2: Frem BPA som et likestillingsverktøy – ikke en helsetjeneste!
For de fleste politikere er BPA en tjeneste som konkurrerer mot andre tjenester. Vi trenger politikere og ildsjeler som ikke setter funksjonshemmedes behov i et helseperspektiv. Det handler om tilgang til menneskerettigheter, og menneskerettigheter har ingen prislapp.
Flere funksjonshemmede som klager på BPA-vedtak til Statsforvalteren opplever at omgjøringsvedtak resulterer i at kommunen gjør ingen eller kun små endringer i BPA-vedtaket.
Tips 3. Still de viktige spørsmålene til din egen kommune!
Med fakta på bordet kan du stille de kritiske spørsmålene som bidrar til endring. Tilstandskartleggingen har svarene. Vi oppfordrer deg som politiker til å stille spørsmålene altfor få stiller. Her er noen av dem:
1. Hvordan har egentlig funksjonshemmede det i kommunen?
Mer enn fire av ti av har ikke nok BPA-timer til reiser, sosial deltakelse og samfunnsdeltakelse – og mange ikke nok til å ivareta egen helse og til å dekke grunnleggende behov som for eksempel å lage mat. Er det slik i din kommune?
2. Statsforvalteren omgjør eller opphever 46% av alle klager på BPA. Hvordan er dette i din kommune?
3. Hvor mange søker om BPA hvert år, og hvor mange blir innvilget ordningen?
Tilstandskartleggingen viser at på tross av at regjeringen har forventet stor vekst i antall innbyggere med BPA har veksten de siste årene vært lav.
4. Hvordan opplever søkere møtet med kommunen?
Tilstandskartleggingen viser at mange opplever dialogen med kommunen om BPA som vanskelig. Mange får nærgående spørsmål de ikke ønsker å svare på, og mange får ikke den assistansen de trenger til å leve et likestilt liv.
5. Oppfordres innbyggerne til å søke og få behandlet sin søknad, eller frarådes de å søke?
En stor majoritet av dem som svarte på Tilstandskartleggingen oppga at kommunen ikke hadde informert dem om BPA før de søkte om ordningen.
6. Måler kommunen på opplevd tjenestekvalitet?
Det vil være et kvalitetsstempel om kommunen ikke bare målte tjenestene på økonomi, men også på hvordan innbyggere med assistansebehov opplever å ha BPA. Derfor er det så viktig å gjennomføre undersøkelser som tilstandskartleggingen.
Tips 4: Utfordre menneskesynet i din kommune!
Blir funksjonshemmede fremstilt annerledes enn den øvrige befolkningen i kommuneadministrasjonens sakspapirer?
Vær obs på hvordan funksjonshemmede blir omtalt i sakspapirer og brev. Man bør omtale funksjonshemmede på samme måte som øvrige innbyggere av kommunen.
BPA er ikke bare en sak i kommunestyret – det handler om menneskers liv. Med BPA kan funksjonshemmede leve et fullverdig liv på lik linje med andre. Skal funksjonshemmede være likestilt med resten av befolkningen, må vi ha en assistanseordning som gjør at vi kan delta i samfunnet som vanlige borgere.
For mange funksjonshemmede i Norge er BPA mer enn en hjertesak – det er ordningen som gjør det mulig å leve et liv. Som lokalpolitiker eller rådsmedlem ønsker du selvfølgelig å bidra til endring, bli husket for noe, og å nå nærmiljøet og velgerne med dine hjertesaker.
Hovedfunnene fra Tilstandskartleggingen 2023: Tilstandskartleggingen 2023 Sammendrag og hovedfunn (uloba.no)