Har du tenkt over alle avgjørelsene du tar i løpet av en dag? Hva skal du ha til frokost? Mange av oss tar disse valgene på autopilot. Men hva skjer når du trenger støtte til å ta de små og store avgjørelsene i hverdagen, og konsekvensene ikke er like tydelige for deg?
For 30 år siden utviklet Uloba likestillingsverktøyet BPA. De siste fire årene har vi jobbet med å utvikle et helt nytt og revolusjonerende likestillingsverktøy, og barnet har fått navnet «Beslutningsstøtteråd»!
Prosjektet har pågått i fire år og heter «Empowerment med beslutningsstøtte». Empowerment betyr direkte oversatt myndiggjøring, og understreker at mange funksjonshemmede i Norge i dag ikke har myndighet til å bestemme i sitt eget liv. Dagens vergemålslov og praksis ivaretar ikke funksjonshemmedes rett til å bestemme selv. Menneskerettskonvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) anerkjenner at noen kan trenge og ønske støtte til å bestemme selv, men krever en lov om og et system for beslutningsstøtte. Dette har prosjektet jobbet for. I tillegg har prosjektgruppa, sammen med ti prosjektdeltakere, deres nærstående og en sterk referansegruppe utviklet et nytt likestillingsverktøy, Beslutningsstøtteråd!
Det er dessverre ikke mulig å komme til oss for å få et Beslutningstøtteråd enda, da Norge mangler et system for og en lov om Beslutningsstøtte, slik en realisering av CRPD vil kreve, men dette arbeidet er så viktig – for det viser at det funker! Det går an å lage ordninger som ivaretar folks rett til selvbestemmelse og jeg gleder meg til å dele rapporten.
Stolt prosjektleder i Uloba, Elin Rise
Under Likestillingsbrølet 9. juni lanserer vi en helt fersk rapport med erfaringer fra prosjektet. Der vil prosjektdeltakere fortelle om sine erfaringer, sammen med oss i Uloba.
Hun fortsetter:
Vi har tro på denne modellen fordi vi ser at den gir prosjektdeltakerne mer selvbestemmelse, men modellen har ikke noen juridisk forankring. Det skaper selvsagt utfordringer. Vi trenger at Norge følger sine forpliktelser til CRPD og etablerer en lov om beslutningsstøtte.
Prosjektleder Elin Rise.
I prosjektet har altså ti funksjonshemmede fått teste ut modellen. De er rådseiere, det vil si sjefen i sitt eget råd. Rådsmedlemmene, som gir dem den støtten de trenger for å kunne bestemme selv, er personer de kjenner godt og stoler på.
– Relasjonen er den viktigste kvalifikasjonen for å kunne sitte i et råd, sier Rise.
Noen fakta om beslutningsstøtteråd:
- Et likestillingsverktøy for funksjonshemmede som trenger og ønsker støtte til å bestemme selv.
- Den som trenger støtte er rådseier, de andre er rådsmedlemmer.
- Er inspirert av Microboard-modellen fra organisasjonene Vela Canada.
- Rådet består av familie og venner, og alle gjør dette på frivillig basis.
- Målet er at rådseieren skal få bestemme i sitt eget liv.
- Modellen har en menneskerettslig tilnærming.
- Uloba fungerer som tilrettelegger, gir opplæring og teknisk støtte, og har taushetsplikt.
Prosjektlederen har klokketro på prosjektet:
Vi så det tidlig. At folk fikk bestemme mer i eget liv ved å ha et Beslutningstøtteråd. Selv om det bare var de små tingene i hverdagen. Men vi trenger en lov om og system for beslutningsstøtte for at modellen skal kunne slå ut i full blomst. Og vi trenger CRPD inn i menneskerettsloven, som et skritt på veien til å få en slutt på diskrimineringen av funksjonshemmede. For den finner vi overalt, og den er selvsagt også til hinder for muligheten til å bestemme selv og gjøre som man vil.
Rapporten “Mitt liv, mitt valg” lanseres 9. juni i Drammen, men du kan også følge streamen på nett. Rapportens viktigste funn er at funksjonshemmede får økt grad av selvbestemmelse ved å ha et Beslutningsstøtteråd.
– Vi håper så mange som mulig leser rapporten og at den kan bidra inn i arbeidet med videre utvikling av lovverk og inspirere andre til å utvikle andre modeller for Beslutningsstøtte, avslutter Rise.
Få med deg lanseringen av rapporten under Likestillingsbrølet 9. juni.