Informasjonsmøte om BPA i Grenland

Funksjonshemmede i Grenland venter i spenning på hvilken levestandard politikerne vil gi dem. 

Grenland-kommunenes innkjøpsenhet (GKI) har etter en høringsrunde nå ferdigstilt den nye BPA-kontrakten. Innholdet i kontrakten bestemmer levekårene de neste fire- fem årene. Funksjonshemmede fra de fire aktuelle kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble, var mandag invitert til et informasjonsmøte i regi av Uloba. 

Uloba kunne her fortelle at det nærmer seg politisk behandling av den nye BPA-kontrakten. Folkevalgte i Rådet for funksjonshemmede, Helseutvalget, formannskap og kommunestyret skal nå enten velsigne kontraktens innhold, eller kreve endringer. For åpen politisk scene blir funksjonshemmede snart vitne til at politikerne gjør sine vedtak. 

Spørsmålet er hvorfor funksjonshemmede i Grenland kommunene skal finne seg i dårligere levekår enn hva funksjonshemmede har andre steder i landet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er vant til å være økonomisk kasteball eller ofre for kommunenes kontrollbehov. 

Ingen kjenner det endelige innholdet i kontrakten, men to stridstemaer har vært oppe til debatt. GKI ønsker å innføre reisebegrensninger. Funksjonshemmede skal bare få være ute av kommunen i to uker sammenhengende, før de må søke kommunen om et lengre opphold i nabokommunen eller i utlandet. Innkjøpsenheten forankrer kravet i det såkalte oppholdskommuneprinsippet. Dette grunnleggende prinsippet sikrer funksjonshemmede assistanse, uansett hvor de måtte oppholde seg. Men spørsmålet er hvem som skal ta regningen dersom man oppholder seg utenfor bostedskommunen. Kravene til slike reiser er svært forskjellige i kommune-Norge. Noen kommuner har begrensninger på fem uker, mens andre kommuner ikke har slike begrensninger. 

Et annet sentralt stridstema er timeprisen kommunene skal betale for at private tilretteleggere overtar assistansen. I snitt betaler norske kommuner 480 kroner timen for BPA. GKI mener de skal få den sammen kvaliteten for 442 kroner timen. Men for 442 kroner kan ingen seriøse tilretteleggere få innfridd sine tariffavtaler. 

Dersom prisen blir stående, vil det neppe komme søknader fra de store og mer seriøse BPA-tilretteleggerne.  

Tanken om å spare inn på timeprisen, kan fort føre til at kommunene selv får svi. De som betaler den høyeste regningen her, er funksjonshemmede i fire Grenland-kommuner, som kan risikere å miste sin BPA-tilrettelegger.