Frp har bedt Stortinget om å gå gjennom vergemålsloven med utgangspunkt i faste vergers interesser.
Les representantforslaget her.
– Det er nesten ikke til å tro. Norge har høstet kraftig kritikk av FN fordi vergemålsloven bryter med funksjonshemmedes grunnleggende menneskerettigheter og det burde være det klare utgangspunktet når man ser på den loven, sier Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm.
Vergemål gir ikke reell beslutningsstøtte
FN sier at land skal ha et tilbud om ulike modeller for beslutningsstøtte for funksjonshemmede som har behov for en formalisert form for støtte til å ta beslutninger i livet sitt.
Vergemål gir ikke reell beslutningsstøtte, siden noen andre tar beslutningene på vegne av personen de er verge for. Faste verger er dessuten verger for i gjennomsnitt 50 personer. Forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet, gjør ingenting for å styrke beslutningsstøtten for dem som trenger det, men handler om å gi profesjonelle verger bedre betalt.
– Når staten Norge ikke gjør det de skal, må vi ta initiativ selv, sier Vibeke og viser til Ulobas pågående utviklingsprosjekt Empowerment med beslutningsstøtte (lenke).
Uloba utvikler alternativ til vergemål
På samme måte som Uloba for over 30 år siden ble inspirert av funksjonshemmede i USA til å utvikle likestillingsverktøyet Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) ble vi for noen år siden inspirert av Canada til å utvikle likestillingsverktøyet Beslutningsstøtteråd. Håpet er at modellen kan bli ett mulig alternativ til vergemål. Elin Rise som leder arbeidet er også overrasket over forslaget i Stortinget.
– Det er helt Bakvendtland, sier hun. – Det vitner om manglende kunnskap rundt hva dette dreier seg om og er nok et eksempel på det manglende paradigmeskifte i tenkemåte og politikk knyttet til funksjonshemmede som FN etterlyser, fortsetter hun og forklarer at det også er en av de store utfordringene i prosjektet.
– Vi er alle farget av samfunnet vi lever i og holdningene rundt oss. Og det må vi være særlig bevisste når vi jobber med dette prosjektet, så vi ikke ender opp med å utvikle et nytt formynderregime over funksjonshemmede. Hva er selvbestemmelse, hva ligger til grunn for selvbestemmelse og hvordan kan Beslutningsstøtteråd bli et godt verktøy for å oppnå det? Svarene begynner å tegne seg når vi går inn i ulike spørsmål, høster erfaringer fra de ti prosjektgruppene og har menneskerettsperspektivet i førersetet. Det er til stor hjelp å ha en så dyktig og engasjert referansegruppe med oss som representerer både juss, politikk, forvaltning, forskning, fagmiljø, organisasjoner og målgruppa selv.