Venstre vil utfordre Stortinget om å be Regjeringen flytte BPA ut av helselovgivningen og at BPA blir en rettighet basert på likestilling og ikke diskriminering. Venstre vil også at Stortinget ber Regjeringen flytte BPA ut av kommunal forvaltning og over til Staten, for eksempel NAV.
– Vi ser at ordningen mange steder praktiseres på en måte som legger store begrensninger på folks liv. BPA er ikke en medisin eller behandling, men en måte å sørge for at alle har reell mulighet til å leve aktive og meningsfulle liv, sier Grunde Almeland, stortingsrepresentant for Venstre og leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Venstre oppfordrer også Stortinget til å be Regjeringen fremme lovforslag om at personer med et praktisk assistansebehov får rett til brukerstyrt personlig assistanse også etter fylte 67 år, uavhengig av om de før fylte 67 år har fått innvilget denne retten.
Ikke en helsetjeneste
Venstre viser til at BPA-ordningen i dag er plassert i helselovgivningen og forvaltes av kommunene. Lovens ordning forutsetter at brukeren har rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunen.
– Nåværende lovtekst er ikke utformet basert på brukerens rett til likestilling og likeverd, skriver partiet.
Rapporter laget av flere organisasjoner etter rettighetsfestingen i 2015 viser at plasseringen i helselovgivningen har gjort at BPA behandles som en tradisjonell helsetjeneste og ikke det likestillingsverktøyet det er ment å være. Dette bekreftes av BPA-utvalget i NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt, hvor det står: «Etter utvalgets syn er det åpenbart at det i dag er et gap mellom intensjonen om BPA som et slikt likestillingsverktøy og reguleringen og praktiseringen av BPA-ordningen».
Kontroll og rapportering
– En del kommuner har så strenge tildelingskriterier for BPA at mange som har behov, faller utenfor ordningen. Slik kan det ikke være. Venstre vil fjerne byråkrati og forskjellsbehandling ved å ta BPA ut av helselovgivningen. I stedet foreslår vi at det bør bli en individuell rett til tilrettelegging, hvor utgangspunktet er likeverd og ikke-diskriminering, sier Almeland.
Venstre viser til at undersøkelser gjennomført av Uloba dokumenterer at kommunene mener de ikke kan forvalte BPA som en likestillingsordning innenfor rammen av helselovgivningen.
Funksjonshemmede skal kunne bruke assistansen når de vil, til det de vil og bruke de personene de mener er best egnet til å assistere dem. Helsetjenester har de rett på som alle andre, men BPA har de rett på for å ta utdanning, være i arbeid og delta i samfunnslivet.
Forskjellsbehandling
I sine merknader viser Venstre videre til at timegrensene for tildeling av BPA også kan medføre at personer som har andre personlige assistanseordninger, for eksempel til bestemte formål, ikke når opp til timegrensen. Dette fordi timene med assistanse etter disse assistanseordningene ikke teller med ved vurderingen av om personen oppfyller timekravet.