Venstre vil at staten skal ta over ansvaret for BPA

Stig Morten Skjæran på Venstres landsmøte, screenshot av livesteram.
Stig Morten Skjæran på Venstres landsmøte

Under helgens landsmøte i Venstre ble det gjort et viktig vedtak:

Borgerstyrt personlig assistanse BPA) skal ikke lenger være kommunenes ansvar, men i stedet finansieres av staten. Dette er en stor kursendring fra partiets ledelse, som først var imot forslaget. Men etter en engasjert debatt, hvor flere deltakere delte sine erfaringer, snudde delegatene og stemte for en statlig ordning.

Stig Morten Skjæran, leder for avdeling for BPA-veiledning og kompetanseutvikling i Uloba og lokal Venstre-politiker fra Frosta, var til stede på landsmøtet og tok ordet for å forklare hvorfor en statlig BPA-ordning er så viktig.

BPA gir funksjonshemmede frihet til å styre sin egen assistanse og leve mer selvstendige liv. I dag er det kommunene som bestemmer hvem som får BPA og hvor mange timer de får, noe som fører til store forskjeller fra sted til sted. Mange mener at dette systemet er urettferdig, og at en statlig ordning vil gi mer likebehandling.

Jens Fredrik Skjelstad, førstekandidat for Venstre i Nord-Trøndelag, var en av dem som kjempet for endringen.

– Jens Fredrik Skjelstad fikk satt BPA på dagsorden, og Landsmøtet lyttet. Delegatene gikk fra et nei til et rungende ja, sier Stig Morten.

Han mener vedtaket er en stor seier for funksjonshemmede:

– Dette viser at det nytter å kjempe. Vi som har skoa på – eller hjul under rumpa – må stå på for vår sak. Da kan vi nå fram!

Kan endringen bli en realitet?

Vedtaket kan få stor betydning i høstens stortingsvalg. Hvis de borgerlige partiene får flertall, kan det være gode muligheter for at BPA flyttes til staten.

– Fremskrittspartiet har også sagt at de vil flytte BPA ut av kommunal forvaltning og over til staten. Nå er det bare å håpe at Høyre følger etter og forplikter seg, sier Skjæran.

Venstre gjorde også et annet viktig vedtak på landsmøtet: Partiet vil nå sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) blir en del av norsk menneskerettighetslov.