Ungdomspartiene er enige om at full likestilling av funksjonshemmede barn og unge er nødvendig. Det forutsetter at BPA blir det likestillingsverktøyet det var ment å være.
– Retten til BPA må styrkes betraktelig, slik at ingen hindres i å delta i både hverdagslige og ekstraordinære aktiviteter, sa AUFs Nimrah Ramzan under ungdomspolitikerdebatten tirsdag kveld på Arendalsuka.
Ti ungdomspolitikere møttes da til skarp debatt, arrangert av Redd barna, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Unge Funksjonshemmede.
En samlet innsats for fremtiden
Til tross for uenighet om veien til målet, var debatten preget av et felles ønske om å gjøre Norge mer likestilt og rettferdig for alle.
– Samfunnet mister masse ressurser fordi funksjonshemmede ikke får de mulighetene de fortjener, advarte Lise Amalie Christiansen fra Unge Høyre.
På tvers av det politiske spekteret mener dagens ungdomspolitikere altså at BPA må fungere som et reelt likestillingsverktøy. AUF, Grønn Ungdom og Unge Sentrum foreslo at ansvaret for BPA bør overføres til staten for å sikre lik tilgang uavhengig av postadresse. Ordningen burde også ifølge dem, være universell, og uavhengig av kjønn og alder.
BPA må ut av helselovgivningen
Politisk rådgiver Martine Eliasson fra Uloba fulgte debatten nøye. Hun roser ungdomspolitikerne for å fremme viktige tiltak for å sikre likestilling for funksjonshemmede. Samtidig understreker hun behovet for ytterligere grep:
– Skal BPA fungere som et reelt likestillingsverktøy, må BPA flyttes ut av helselovgivningen og opp til staten. Kun da vil funksjonshemmede med assistansebehov bli likestilte borgere.
Erik Rønhovde fra KrFU argumenterte dessuten for at BPA bør plasseres under likestillings- og diskrimineringsloven. KrFU mener at en slik endring vil styrke BPA som et verktøy for likestilling og sikre funksjonshemmede de samme mulighetene som resten av befolkningen.
Hva må til for å sikre reell likestilling?
Ungdomspolitikerne var enige om at reell likestilling krever mer enn bare gode intensjoner. AUF etterlyste en kartlegging av utfordringene som hindrer funksjonshemmede i å delta i samfunnet. AUF mente at statlig finansiering av tiltak som BPA og universell utforming (UU) er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og lik tilgang over hele landet. Senterungdommen påpekte at BPA er nøkkelen til å gi funksjonshemmede muligheten til å delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre.
Mange funksjonshemmede opplever store forskjeller i tilgang til BPA, avhengig av hvor vi bor.
Mer stoff fra Arendalsuka? Les om Berit Vegheim fra Stopp Diskrimineringen som mottok ytringsfrihetspris!
CRPD – En menneskerettighetskamp
Også inkorporeringen av CRPD, FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter ble debattert over. Flertallet av ungdomspolitikerne mente at CRPD må inn i menneskerettsloven for å sikre at funksjonshemmedes rettigheter tas på alvor. Nimrah Ramzan fra AUF sa det slik:
– Det skulle bare mangle at CRPD blir en del av menneskerettighetsloven, slik at vi sikrer de grunnleggende rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse i Norge.
Unge Høyre mente i tråd med moderpartiet, at Norge allerede er folkerettslig forpliktet til å følge CRPD, og at norsk lov allerede samsvarer med konvensjonen. Lise Amalie Christiansen fra Unge Høyre mente at inkorporeringen av CRPD kunne oppfattes som symbolpolitikk uten reell effekt.
Men også her var ungdomspolitikerne enige om at alle må sikres grunnleggende rettigheter og frihet fra samfunnsskapte barrierer. Det forutsetter inkorporering av CRPD i samme lov som de andre menneskerettighetene står, ifølge Martine Eliasson.
– Debatten har satt søkelyset på viktige spørsmål om hvordan Norge kan bli et mer inkluderende samfunn for unge med funksjonsnedsettelser. Veien videre vil kreve både politisk vilje og økonomiske ressurser. Ungdomspolitikerne har sendt et tydelig signal: Likestilling og menneskerettigheter for funksjonshemmede er en kamp som ikke kan ignoreres.