Ulobas monopol er nå historie  

Solnedgang vakre Hadsel kommune. Foto: Bjørn Are With Andreassen

Uloba har lenge hatt «monopol» på BPA i Hadsel kommune i Nordland. Nå er det slutt. Fra nå av skal innbyggerne i Hadsel selv få velge hvem de vil ha som tilrettelegger for sin BPA. Dermed er den siste «Uloba-kommunen» med gammel avtale historie. 

Hadsel kommune har lenge vært en «Uloba-kommune». Faktisk har du måttet velge Uloba om du ville ha BPA i Hadsel. Dette er den aller siste kommunen der vi har hatt «monopol», dvs. at alle BPA-ordninger i kommunen er i Uloba.  

Nå kan innbyggere i Hadsel velge mellom åtte ulike BPA-aktører, og Uloba er en av dem. Disse aktørene har fått såkalt tjenestekonsesjon.  I en kommune med tjenestekonsesjon lager kommunen et konsesjonsgrunnlag der det står hvordan BPA skal være i den kommunen. Så kan BPA-tilretteleggere søke om å tilby BPA i den kommunen, såfremt de følger innholdet i konsesjonsgrunnlaget. Dette gir personen med assistansebehov muligheten til å bestemme hvem han eller hun vil ha som BPA-tilrettelegger. Det er slik det blir også i Hadsel fra nå av. 

Vi håper at de som har vært hos oss til nå blir værende, og at nye innbyggere som vil ha BPA velger oss.  

Litt vemodig

I vår gledesrus over at arbeidsledere selv får makten til å velge, kjenner vi og på et vemod. Hadsel er nemlig siste kommune i Norge som har benyttet Ulobas egenutviklede avtale, heretter vil de bruke Norsk Standard (NS8435).   Norsk Standard skriver på sine nettsider at «Standarden NS 8435 fordeler ansvar og skaper administrative forutsetninger for et godt samarbeid mellom kommunen og leverandøren av BPA-tjenester. Standarden legger til rette for forutsigbarhet, fleksibilitet og frihet for den som får tjenesten, og har som mål å gi økt styring over egen hverdag». Standarden er dermed med på å gi arbeidslederen den fleksibiliteten og den friheten som er intensjonen med BPA.   Så godt som alle arbeidsledere i Uloba som har vært med oss fra før 2011, da Norsk Standard kom på plass, har vært med på denne overgangen før.

– Uloba har vært viktig i prosessen for at innbyggerne i Hadsel skal få velge BPA-tilrettelegger, sier Aage Gjesdal i Uloba. – Det at kommuner skal bruke Norsk Standard har ikke kommet gratis. Vi har jobbet svært hardt for den standardkontrakten som nå foreligger, og som Hadsel kommune nå tar i bruk.  

Fra budsjett-modell til time-modell 

Den gamle Uloba-avtalen var bygget opp med en budsjett-modell, der vedtakstimene var omgjort til penger, og så skulle arbeidslederne holde seg innenfor budsjettet.  Man delte opp den summen kommunene betalte inn i ulike biter, man delte ut 72% av timeprisen til lønnsutgifter, 5% gikk til driftsmidler, resten gikk til Ulobas administrasjonskostnader og fellesutgifter som ulike tillegg i lønn til assistentene, sykelønn osv. Det betyr at arbeidslederne forholdt seg til et lønnsbudsjett og et driftsbudsjett. 

Men det var ikke enkelt å administrere. Da man gikk over til Norsk Standard fikk arbeidslederne et visst antall timer å bruke per uke. Det er enklere for arbeidslederne å administrere antall timer uten å tenke på hva det koster. 

Gjesdal forteller at timemodellen er mer rettferdig fordi man får likt antall timer uansett når tid på døgnet man bruker dem, i motsetning til at noen kunne ta ut «rimelige» timer på dagtid, og dermed få flere timer «for pengene». Denne modellen skapte ulikhet mellom de som fikk det til og de som ikke fikk det til. 

– Norsk Standard er et stødig avtaleverk mellom kommunen, arbeidslederen og Uloba, og uten det hadde Uloba ikke kunnet gi folk den friheten vi gir og de oppgavene og det ansvaret  vi gir. Vår egenutviklede avtale har likevel vært viktig i mange år, og den har vært viktig for utviklingen av Norsk Standard, slår Gjesdal fast. 

Og det er Norsk Standard Hadsel tar i bruk nå? 

– Ja. Og de som fremdeles velger oss skal ikke forholde seg til lønnsbudsjett, de skal bare telle timer. Men for de som har vært gode til å utnytte budsjettmodellen, oppleves nok dette ikke bare positivt. Tidligere kunne opplæringstimer tas av timebudsjettet. Nå vil det tas av driftsbudsjettet. Det betyr at de timene du har fått av kommunen din, skal kun brukes til assistanse. 

Det er Uloba som har stått i spissen for å etablere Norsk Standard-avtalen, «Alminnelige kontraktsbestemmelser for BPA», og to personer fra Ulobas ledelse var medlemmer av komitéen da avtalen kom på plass.  

– Vår fremforhandlede avtale med Oslo kommune fra 2009 ble lagt som mal da vi var med å lage Norsk Standard-avtalen. Vi har brukt store ressurser på å få kommunene til å etablere tjenestekonsesjoner. Det innebærer blant annet at det er den som mottar assistansen som skal bestemme hvem som skal være arbeidsgiver for sine assistenter.  

Ikke tjent med monopolsituasjon 

Hvorfor er det positivt at vi ikke har monopol lenger – hvorfor jobbet vi selv for å åpne for andre tilretteleggere? Noen ville kanskje tenke at vi ville ha monopol? 

– Rent historisk viser det seg at samfunnet ikke er tjent med en monopolsituasjon. Opprinnelig var det jo andelslag, arbeidsleder selv eller kommunen som var pekt på som mulige arbeidsgivere. 

Uloba håpet i begynnelsen at det ville dukke opp flere andelslag. 

– Så dukket det aldri opp flere andelslag enn Uloba. I dag er det få ideelle aktører på markedet, det er oss og JAG. Det hadde vært hyggelig om det var flere ideelle. Derfor er Norsk Standard så viktig, for uansett hvor du flytter til i landet må kommunen forholde seg til de samme avtalene. Det er en trygghet for arbeidslederne.  

Gjesdal forteller at kommunene gjør mye for å uthule standarden, og at Uloba har jobbet mye for å motvirke dette.  

– Vi må hegne om standarden, som er det eneste sikre verktøyet vi har, for at ikke BPA skal flyte helt ut. 

Han forteller at kommunene ikke ønsker at arbeidslederne skal rekruttere fritt eller at de fritt skal bestemme når assistentene skal jobbe.  

– Vi har støtte i noen rundskriv og lovforarbeider, som vi bruker så godt vi kan for å støtte opp om BPA som et likestillingsverktøy.  

Gjesdal sier at Uloba har hatt en viktig finger med i spillet i utviklingen av standardkontrakten. 

– I den komitéen som satt sammen i 2010-2011, altså den komitéen som utarbeidet standarden, hadde Uloba to representanter. Da var det en kopi av vår avtale med Oslo kommune som ble brukt som utgangspunkt da man skulle lage en standard.   

Uloba har vært en pådriver for å få på plass det avtaleverket som Norsk Standard er.  

– Det er Uloba som har promotert standarden og gjort den kjent blant norske kommuner, og det har vi brukt mye tid og ressurser på. 

I dag bruker alle norske kommuner, med noen få unntak, Norsk Standard. 

– Konkurranse er viktig for å drive utviklingen, slår Gjesdal fast, derfor er det positivt at Uloba ikke har monopol lenger. – Likevel hadde vi håpet at konkurransen mellom BPA-tilretteleggere skulle dreie seg om noe annet enn penger: nemlig om den som hadde den beste BPA`en. Det hadde vi kanskje fått hvis vi hadde hatt en situasjon med flere ideelle aktører, som ikke hadde profitt som hovedmål. Men vi er i alle fall to, JAG og Uloba, som begge har en tydelig stemme i forhold til BPA, og blir lyttet til. Men pengene rår hos de kommersielle. Og de konkurrerer om å være mest mulig effektive og få timene levert. Der gjør ikke vi. Vi jobber for å styrke funksjonshemmede med assistansebehov selv, slik at de kan ta tilbake styringen i eget liv. 

Konkurransen trigger digital utvikling 

Vi blir skjerpet i konkurransen, mener Gjesdal. – Den digitale utviklingen vi har hatt siden 2012, og som nå forhåpentligvis ender i mange nye verktøy, hadde nok gått mye saktere hvis vi fortsatt hadde vært monopolister.  

– Nå skal vi også lede an digitalt, og det gjør vi nok fordi vi er i konkurranse.  

Gjesdal forteller at Uloba ønsker konkurransen velkommen, og er de som er best skodd for det.  

– Vi har tatt mål av oss for å være den ledende digitale tilretteleggeren. Jeg er sikker på at om ikke lenge så er vi det. Vi er ledende i dag når det gjelder likepersonsarbeid, god rådgivning, og døgnåpent supportsenter som er der i tilfelle noe skulle skje.  

Han fastslår at Uloba kom seg gjennom pandemien med godt resultat, og leder an på alle fronter når det gjelder BPA.