Det finnes mennesker som møter motgang med en styrke som inspirerer andre. En av dem er Bihayo Mwene Kashindi. Historien om «Superpappaen» handler om å overvinne sykdom, flykte fra krig, bygge et nytt liv i Norge og skape en stor og kjærlighetsfull familie.

En aktiv gutt som ble rammet av polio

Bihayo vokste opp i Kongo tidlig på 1970-tallet. Familien forteller at han som liten var en aktiv gutt som smilte, løp og klatret. Men da han var to år gammel, ble livet brått snudd på hodet.

Han fikk poliomyelitt, også kjent som polio. Sykdommen førte til alvorlige lammelser. Det ene beinet måtte amputeres, mens det andre krevde bruk av skinne. Han måtte lære seg å gå med krykker.

Selv om sykdommen satte store begrensninger på kroppen, lot han aldri funksjonsnedsettelsen definere hvem han var.

Møtte fordommer, men lot seg ikke stoppe

Skoleårene var en blanding av utfordringer og muligheter. Bihayo gjorde det svært godt faglig og ble en av de flinkeste elevene i klassen. Samtidig opplevde han mobbing og fordommer på grunn av funksjonsnedsettelsen.

Han beskriver et samfunn der mange mente at mennesker med funksjonsnedsettelser hadde begrensede muligheter i livet. Men Bihayo nektet å akseptere slike forventninger.

Han utdannet seg innen økonomi og administrasjon og fikk jobb som regnskapsfører på et sykehus. Dermed viste han at funksjonsnedsettelse aldri er en hindring for å lykkes når man får muligheten.

Krig tvang ham til å forlate hjemlandet

På 1990-tallet ble situasjonen i regionen stadig mer urolig. Konfliktene som fulgte folkemordet i Rwanda spredte seg til Kongo, og landet ble preget av krig og usikkerhet.

For Bihayo ble hverdagen ekstra krevende. Han var avhengig av hjelpemidler som protese og skinner, samtidig som vold og konflikt gjorde livet uforutsigbart.

Da en venn fortalte ham om Norge, åpnet det seg en ny mulighet.

I november 2001 kom han til Norge. Han husker spesielt kulden, mørket og snøen. Kontrasten til hjemlandet var enorm.

Hvordan skal han klare seg i en krig? Han må ha protese, må ha skinner. En venn forteller ham om Norge.

Skapte seg et nytt liv i Norge

Etter ankomsten bosatte han seg først i Lillehammer-området. Han søkte asyl, lærte norsk og engasjerte seg raskt i arbeid. Samtidig tok han utdanning og ble lærer.

Bihayo valgte å bidra til samfunnet fra første stund. Han brukte egne erfaringer til å hjelpe andre mennesker i en krevende situasjon.

Hans historie viser hvordan inkludering og muligheter kan gi mennesker sjansen til å bygge et nytt liv.

Fant kjærligheten

Den delen av historien som får Bihayo til å smile aller mest, handler om familien.

Han møtte kvinnen som skulle bli hans livsledsager. I Kongo hadde han opplevd at fordommer kunne gjøre det vanskelig for funksjonshemmede å finne kjærligheten. Heldigvis ble det annerledes.

De forelsket seg, giftet seg og bygde et liv sammen.I dag er Bihayo stolt far til seks barn. Fem døtre og én sønn. De eldste har flyttet hjemmefra, mens de yngste fortsatt bor hjemme.

Familien er det viktigste i livet hans.

Hvorfor kalles han Superpappaen?

Bihayo har møtt utfordringer de fleste av oss vanskelig kan forestille oss. Han har levd med polio, erfart fordommer, flyktet fra krig og startet på nytt i et fremmed land. Likevel har han aldri gitt opp.

I stedet har han skapt seg et rikt liv fylt med arbeid, kjærlighet og familie. Derfor er han for mange selve definisjonen på en superpappa.

Historien hans minner oss om at funksjonshemmede kan leve like rike, meningsfulle og innholdsrike liv som alle andre, når samfunnet legger til rette for inkludering og like muligheter.