Mange kommuner innvilger ikke BPA-timer til å være mor eller far, og i mange tilfeller skiller ikke saksbehandlerne mellom nedsatt funksjonsevne og nedsatt omsorgsevne. På webinaret ble det understreket at det ikke er noen sammenheng disse to, og at dette er noe funksjonshemmede stadig må bevise. Det ble også nevnt at det ofte er først når man søker om BPA til å være forelder, at det blir satt spørsmål ved foreldreskapet.
Noen kommuner tar bort BPA-timer som skal gå til å være foreldre etter hvert som barna klarer mer selv. På webinaret snakket noen om at man trenger assistanse i foreldrerollen selv om barna blir eldre. Selv om det blir mindre bleieskift, er det andre ting, som å følge opp fritidsaktiviteter, som blir viktig når barna blir eldre. Det ble presisert at man ikke får mindre behov selv om barna klarer mer av det grunnleggende selv.
Tone Skavhaugen fra Ulobas administrasjon understreket at CRPD, FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, støtter oss funksjonshemmede i vår familierolle. Likevel møter mange gravide, funksjonshemmede kvinner kritiske spørsmål om hvordan man har tenkt å ta vare på barnet. Noen blir også møtt med barnevernet i stedet for med BPA.
På webinaret var det også noen som snakket om at det kan se ut som om barn ble sett på som mer robuste før enn nå, og at det kan være en grunn til at flere setter spørsmålstegn ved funksjonshemmedes foreldreskap.
En av webinardeltakerne sa at barn av funksjonshemmede får en unik erfaring gjennom oppveksten, og at det er noe positivt. En annen presiserte at det er viktig å huske at ingen foreldre kan alt, uavhengig av om man er funksjonshemmet eller ikke. Og det er lov å av og til være lei seg for det man ikke får til. En deltaker trakk også frem at det er ofte man overkompenserer – ved å gi ungene mer der man faktisk kan.
På møtet var det interesse for å starte opp en gruppe for funksjonshemmede foreldre, og Uloba skal jobbe videre med dette.