[ingress]En gigant-institusjon for funksjonshemmede barn i Fredrikstad er en like forkastelig idé nå som for halvannet år siden. Det haster å gjøre Fredrikstad kommune klar over det![/ingress]
Fredrikstad kommune er innstilt på å samle avlastningstjenester for funksjonshemmede barn i én institusjon. Formannskapet skal ta stilling til dette torsdag 25. november.
Furutun er planlagt som en avlastningsbolig der nær 40 barn skal kunne «bo» samtidig, ifølge fjorårets saksfremlegg. Det står ingen nye detaljer om størrelsen i det nye saksfremlegget.
En såkalt avlastningsbolig er i virkeligheten en institusjon, og det er ikke de som bor der som avlastes. Det er foreldrene. Med andre ord er det ikke barnets beste som er utgangspunktet for en slik institusjon, selv om barnets beste alltid skal være det bærende prinsippet.
Som Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm skrev i Fredriksstad Blad i fjor: Et reelt hjem er det ikke. Ingen ønsker eller velger en oppvekst sammen med nær 40 andre som de ikke kjenner, borte fra de man kjenner og er glad i. En slik institusjon er ikke forenlig med familieliv, å henge med gjengen i gata, å kline med jenta fra parallellklassen og komme for sent inn til fredagstacoen.
Derfor er det viktig at flest mulig sier ifra om at vi ikke vil ha Furutun. Spesielt viktig er det når motstanderne som allerede har uttalt seg, blir oversett og ikke referert i saksfremlegget, og når kommunen feilaktig forsøker å fremstille det som at Husbanken har gitt positive signaler.
Les Fredriksstad Blad-artikkelen “Husbanken avviser å ha gitt Furutun signaler” (lenke).
Vi kan gjerne ta utgangspunkt i spørsmålene som kommunen selv stiller, og hvem som helst kan godt kopiere våre svar:
Hva er viktig for deg som pårørende når det gjelder avlastningstilbud?
Å kunne være mamma eller pappa for alle barna våre på lik linje og se at barna får vokse opp under like vilkår.
Hva tror du er viktig for barnet ditt når det gjelder avlastningstilbud?
Det bør barnet mitt selv også svare på, men jeg er sikker på at mine barn ønsker å delta i familien akkurat som søsknene gjør, å gå på nærskolen sammen med nabobarna, å delta fritt i leken med barna i gata, å delta på fritidsaktiviteter slik andre barn gjør. Kort og godt: ha en vanlig, likestilt oppvekst. Det får ikke barn som tas bort fra familien og nærmiljøet.
Hva slags nye tilbud trenger vi å utvikle i avlastningstjenesten framover?
BPA må videreutvikles og informeres godt om, til barnefamilier som til andre funksjonshemmede. BPA gir muligheten til den oppveksten som er beskrevet ovenfor.
Hvis vi skulle etablere et felles avlastnings- og kompetansesenter – hvilke muligheter og risikofaktorer ser du?
Jeg ser ingen muligheter, men høy risiko for segregering og utestenging av barn, diskriminering og brudd på grunnleggende menneskerettigheter slik de er beskrevet i menneskerettskonvensjonen, barnekonvensjonen og FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. Og jeg vil legge til brudd på barnelovens bestemmelser om at barn har rett til å vokse opp i og med sin egen familie. Jeg ser også en kommune som totalt overser normen som ble laget i forbindelse med Ansvarsreformen: at maks fire-fem boenheter skulle samlokaliseres.
Hvordan kan vi lage gode medvirkningsprosesser i den videre utviklingen av Virksomhet avlastningstjenester for barn og unge med funksjonsnedsettelse?
Ta til dere den kritikken som er kommet og som kommer når kommunen forsøker å tilrettelegge tilbudet for funksjonshemmede med andre utgangspunkt enn vårt behov for likestilling.
Les mer om kampen for rettighetene til funksjonshemmede barn (lenke).