Rødgrønne partier lover mest for funksjonshemmede

De rødgrønne partiene har tydeligst politikk for funksjonshemmede under Stortingsvalget i september.

Det viser en gjennomgang av alle partiprogrammene etter vårens mange landsmøter.

Vi har vurdert partiene ut fra fire sentrale spørsmål:

• Sikre at borgerstyrt personlig assistanse (BPA) fortsatt skal ha posisjon som et viktig likestillingsverktøy for mennesker med nedsatt funksjonsevne?
• Flytte BPA fra kommunal forvaltning og over til staten, slik alle funksjonshemmedes organisasjoner lenge har ønsket?
• Flytte BPA ut av de omstridte helselovene og over i annet lovverk, for eksempel likestillingslovverket, slik organisasjonene ønsker?
• Inkorporere FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, slik at loven får forrang til norsk lov i stridstilfeller?

Gjennomgangen av partiprogrammene viser at alle partier mener BPA skal være et likestillingsverktøy, men det er dessverre få partier som tar konsekvensen av dette standpunktet og sier ja til å flytte BPA ut av helselovgivningen.
Det er dessuten svært ulogisk at et likestillingsverktøy skal ligge i helselovgivningen.

Tre partier vil mest

Arbeiderpartiet, Venstre og SV er de partiene som samlet sett har den beste politikken for funksjonshemmede. Dårligst ut kommer Høyre, Senterpartiet og Rødt – om man bare måler etter de fire ovennevnte kriteriene.
I oppsummeringen av de to blokkene borgerlige mot rødgrønne er det forskjeller. Arbeiderpartiet, SV, MDG, Senterpartiet og Rødt scorer 13 poeng.
Høyre, Venstre, KrF og Fremskrittspartiet får en score på 10 poeng.

Jonas står på bremsen

Arbeiderpartiet med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen har lenge stått på bremsen når det kommer til funksjonshemmedes levekår. Først la de NOU’en «Selvstyrt er velstyrt» i en skuff. Helseminister Jan Christian Vestre har gjentatt og gjentatt at funksjonshemmedes organisasjoner er for uenige, noe som ikke er riktig. Arbeiderpartiet lovet i sin Hurdalserklæring sammen med Senterpartiet at de i denne perioden ville inkorporere CRPD i det norske lovverket. Da Senterpartiet forsvant ut av regjering, forsterket Arbeiderpartiet sin holdning til CRPD og vil nå inkorporere i menneskerettsloven. Men arbeidet med inkorporering har tatt for lang tid. Prosessen kan starte opp før høstens valg, men en inkorporering i menneskerettsloven vil først kunne skje i neste stortingsperiode, vel å merke om de rødgrønne vinner valget.

Fremmer ikke CRPD

Blir det borgerlig valgseier i september, blir det ingen inkorporering i menneskerettsloven. Både Høyre, KrF og Fremskrittspartiet er imot en slik inkorporering. Venstre er riktignok for slik inkorporering, men vil trolig ikke få gjennomslag i en eventuell regjeringsforhandling. Med mindre de løfter CRPD-saken høyt.

Stortingsmeldingen om BPA

Stortinget utfordret sittende regjering på å legge frem en stortingsmelding om BPA. Men også her har Støre og regjeringen trenert. Nå har regjeringen nedsatt Kommunekommisjonen. Denne skal foreslå endringer som gjør at kommunene kan bruke ressursene på en god og fleksibel måte. En klar svakhet ved kommisjonens sammensetning er at Norges største minoritet – funksjonshemmede – ikke er representert. Det er å frykte at BPA blir ytterligere utvannet som likestillingsverktøy i hendene på kommisjonen. Hvordan skal konsultasjonsplikten etter barnekonvensjonen og CRPD bli overholdt i dette arbeidet?

U-sving fra Arbeiderpartiet

Regjeringen la frem stortingsmelding 33 om arbeidsmarkedspolitikken. Den største gruppen i utenforskapet, funksjonshemmede mellom 18–66 år, var knapt nevnt. Her kunne Arbeiderpartiet ha sørget for å foreslå funksjonsassistanse for studenter, men det gjorde de ikke.

Arbeiderpartiet vil heller ikke følge SVs forslag om å redusere egenandeler for dem som trenger BPA. Arbeiderpartiet står fortsatt fast ved at unge funksjonshemmede kan plasseres på sykehjem mot sin vilje. I dette spørsmålet har regjeringen foretatt en skarp u-sving, noe spesielt SV og FrP har kritisert.

Høyre skuffer mest

Det er mest grunn til å være skuffet over Høyre. Partiet, med tidligere helseminister Bent Høie og tidligere statsminister Erna Solberg, har lenge fremhevet at det var Høyre som sikret rettighetsfestingen av BPA. Men nå er ikke lenger Høyre like opptatt av funksjonshemmede. Erna vil at alle som har rett til BPA, skal få BPA, men det er allerede lovfestet. Det eneste Høyre er tydelig på, er at BPA fortsatt skal være et reelt likestillingsverktøy, men det mener alle partier.

Høyre vil innføre et nasjonalt regelverk som kommunene skal styre etter i BPA-spørsmål. Problemet er at kommunene stort sett gjør som de vil, og da spørs det om et slikt regelverk vil bety noe som helst. Siden Høyre ikke vil flytte BPA til staten, velsigner partiet at ulikhetene ute i kommune-Norge kan fortsette. Dette angår også de andre partiene som ikke vil ut av kommunal forvaltning.

FrP må utfordre

Med unntak av inkorporering av CRPD i menneskerettsloven, scorer Sylvi Listhaug på de andre viktige spørsmålene. FrP ser at BPA må ut av kommunal forvaltning og til staten. FrP ser at BPA må ut av helselovene. Blir det borgerlig valgseier, må funksjonshemmede sette sin lit til Sylvi. I en eventuell borgerlig regjeringsforhandling kan FrP bli en nøkkelaktør i å sikre fremgang for funksjonshemmede.

Vurderingspartiet

MDG vil ha CRPD i menneskerettsloven og de vil vurdere å flytte BPA til staten og vil vurdere å flytte BPA ut av helselovene. Enn så lenge har de ikke landet på ut av staten og ut av helse.

I en eventuell regjeringsforhandling kan likevel en slik vurderingspolitikk komme til nytte.

Kommunepartiet Senterpartiet har ikke markert tydelige standpunkt i BPA-politikken. Partiet Rødt har heller ingen viktig funkispolitikk.

	Arbeiderpartiet	Høyre	Venstre	SV	KrF	MDG	Senterpartiet	FrP	Rødt
BPA som likestillingsverktøy	1	1	1	1	1	1	1	1	1
BPA til staten	0	0	1	1	1	0	0	1	0
BPA ut av helselovgivningen	1	0	0	0	0	0	0	1	0
CRPD i menneskerettsloven	2	0	2	2	0	2	0	0	0
Totalt	4	1	4	4	2	3	1	3	1

Mulige vippepunkter i høstens valg

SV og Venstre vil begge ha CRPD i menneskerettsloven og vil begge flytte BPA til staten. SV vil senke innslagspunktet for BPA ned til 10 timer. Både SV og Venstre kan bli avgjørende når makta skal fordeles i høst.

Uavhengig av valgresultatet i september vil fremtidens BPA-politikk kreve mer enn gode intensjoner i partiprogrammene. Skal BPA fungere som et reelt likestillingsverktøy, må partiene følge opp med konkrete grep: flytte ansvaret til staten, sikre CRPD i menneskerettsloven og fjerne BPA fra helselovgivningen. Det handler ikke bare om vedtak – men om politisk vilje til handling.