Risikoen ved å flytte med BPA

[ingress]Linn Simonette Kreutzer-Hagens assistanse har variert fra 20 til 120 timer i de kommunene hun har bodd. Dette er ett av problemene vi forventer en løsning på i utredningen fra BPA-utvalget.[/ingress]

«Utvalget bes om å vurdere hvordan ordningen bør utformes for å sikre at flytting mellom kommuner i mindre grad skal påvirke timetallet som er innvilget», står det i mandatet til det offentlige BPA-utvalget. Problemet er altså velkjent og rammer mange.

Måtte bo i telt

Dette er noe av det Linn Simonette Kreutzer-Hagen har opplevd i kampen for å få nok assistanse:

  • BPA-vedtak med timetall som går ned og opp for hver gang hun har flyttet til en ny kommune
  • En tilværelse i telt sammen med sin funksjonshemmede datter, for å kunne bli boende i kommunen hvor de hadde BPA frem til de fikk et BPA-vedtak i kommunen de skulle flytte til
  • Forventninger fra kommunen om at hun skulle dele assistansetimer med datteren sin

Både Linn Simonette Kreutzer-Hagen og tenåringsdatteren hennes er funksjonshemmede med et assistansebehov, og de har de siste årene flyttet mellom ulike østlandskommuner.

Uloba har også tidligere påpekt hvordan funksjonshemmede risikerer å miste assistanse bare ved å flytte til en annen kommune. Nær 80 prosent av dem som deltok i Ulobas tilstandskartlegging 2019 og hadde BPA, fryktet å miste BPA-timer hvis de flyttet til en annen kommune.

Får ikke være politisk aktiv

Ulobas nyeste tilstandskartlegging (lenke) viser i tillegg at mange funksjonshemmede blir gående lenge uten personlig assistanse fordi det tar så lang tid å få behandlet BPA-søknaden i kommunen.

Linn Simonette Kreutzer-Hagen har delt både BPA-vedtak og klagepapirer med oss. Hun bor nå i Fredrikstad og har 59 timer BPA i uka. Dette er mindre enn samme kommune har gitt henne tidligere, og i en tidligere klagesak har også Statsforvalteren slått fast at assistansebehovet hennes er større. Hun har søkt om nesten det dobbelte, og i klagen beskriver hun det hun ikke får gjort når hun har for lite BPA – blant annet dette:

  • Stå opp og legge seg når hun vil
  • Bli politisk aktiv igjen, slik hun har vært tidligere
  • Invitere eller besøke slekt og venner
  • Være med på organisasjonssamlinger

24 prosent av dem som har BPA og som deltok på Ulobas tilstandskartlegging, sier at de ikke har nok assistanse til å delta på aktiviteter i nærmiljøet, og 31 prosent som ikke har nok BPA til å kunne delta i organisasjonslivet.

«Det er langt igjen før offentlige tiltak sikrer funksjonshemmede friheten fra å bli diskriminert», står det i Ulobas rapport.

Midt i desember kommer den offentlige utredningen om hvordan BPA skal bli et reelt likestillingsverktøy. Regjeringen vil bruke den som grunnlag for å oppfylle punktet i regjeringserklæringen om å videreutvikle BPA.