Opprøreren

I 2009 begynte Sebastian med stand up. 25 år gammel. Eller kanskje han begynte lenge før, for da han som storebror fikk seg lillesøster sa han: Mamma, hun har jo både armer og bein, er ikke det kult?

(1) Sebastian sitter inne i en rosa stor boks, med mikrofon han snakker inn i. Han sitter på en tamburrett og det er mikrofoner hengende ned fra taket.
Sebastian Tjørstad, foto: Agnete Brun

Sebastian Tjørstad.

39 år.

Skuespiller og komiker.

Født i Oslo, bodd i blant annet Italia, Mosambikk og Sør-Afrika.

Alenepappa for sønnen Adam halve tiden. 

 

Da Sebastian Tjørstad ble storebror, skal han ha sett på lillesøsteren sin og sagt:

– Mamma, hun har jo både armer og bein. Er ikke det kult?

Humoren var der tidlig. Kanskje også evnen til å se verden fra en annen vinkel.

I dag er Sebastian Tjørstad kjent som standupkomiker, skuespiller, danser og foredragsholder. Han er en samfunnsengasjert stemme som ikke er redd for å utfordre normer eller si det han mener.

En dramatisk start

Da Sebastian ble født, var situasjonen dramatisk.

Moren holdt på å dø under fødselen, og faren fikk beskjed om at sønnen deres kanskje ikke ville overleve. Sebastian ble født uten armer og bein.

Men både mor og sønn kom seg gjennom det.

Han skulle senere bruke store deler av livet på å motbevise andres forventninger.

Valgte sin egen vei

Sebastian vokste opp i Oslo i en ressurssterk familie. Foreldrene så gjerne at han skulle bli advokat. Han hadde ordene i sin makt og var aldri redd for å argumentere.

Likevel var ikke advokatlivet noe for ham.

Han har alltid hatt vanskelig for å følge regler bare fordi de er regler. I stedet valgte han kunsten.

Gjennom årene har han jobbet som skuespiller, standupkomiker og danser. Han har laget egne forestillinger, reist verden rundt og bodd i blant annet Italia, Sør-Afrika og Mosambik.

Sterkt engasjement for rettferdighet

Sebastian reagerer når mennesker behandles urettferdig.

Han er opptatt av frihet, likestilling og menneskerettigheter. Enten det handler om funksjonshemmedes rettigheter, kampen mot rasisme eller andre former for diskriminering, ser han de samme mønstrene.

– Mennesker må få være mennesker, sier han.

Han mener at samfunnet fortsatt har et stykke igjen før alle får de samme mulighetene.

Kan lese mennesker

En av Sebastians største styrker er evnen til å lese mennesker.

Som barn fikk han et råd fra moren som har fulgt ham hele livet:

– Du kan ikke tillate deg å være sjenert. Du må kunne be mennesker om hjelp.

Det rådet tvang ham til å møte mennesker med åpenhet. I dag bruker han den erfaringen både på scenen og i møte med publikum.

Han leser kroppsspråk, stemninger og energi i rommet. Det gjør ham til en sterk formidler.

Livet på scenen

Gjennom karrieren har Sebastian stått på noen av Norges mest kjente scener. Han har opptrådt på blant annet Nationaltheatret, Latter og Black Box.

I dag jobber han som formidlings- og tilretteleggingskoordinator i CODA, samtidig som han fortsetter sitt kunstneriske arbeid.

Scenen er fortsatt et sted der han utfordrer publikum, skaper latter og setter viktige temaer på dagsordenen.

Den viktigste rollen

Det viktigste i Sebastians liv er likevel ikke karrieren.

Det er sønnen Adam.

Som pappa opplever han at læringen går begge veier. Selv om han forsøker å lære sønnen om verden, er det ofte Adam som minner ham på hva som virkelig betyr noe.

En av de viktigste lærdommene har vært enkel:

– Pappa, du må ikke la ting gå så inn på deg. Chill.

Det rådet prøver han å ta med seg.

En del av en større rettighetskamp

Sebastian ser en tydelig sammenheng mellom ulike frigjørings- og rettighetskamper.

For ham handler kampen for funksjonshemmedes likestilling om det samme som kampen mot rasisme, kvinneundertrykking eller diskriminering av skeive.

Alle handler om menneskeverd.

Han har også engasjert seg sterkt i #MeToo og mener at samfunnet må fortsette å utfordre maktstrukturer som holder mennesker tilbake.

Gud snakker swahili

Tror Sebastian på Gud?

Han ler før han svarer.

Ja, han tror det finnes noe større enn oss.

Og hvis Gud finnes, har han en ganske klar forestilling om hvordan hun er.

Gud er en kvinne. Og hun snakker swahili.

Hvorfor akkurat swahili?

Fordi det er det vakreste språket han kjenner.

Sebastian snakker selv norsk, engelsk, italiensk, portugisisk og swahili. Derfor virker tanken helt naturlig for ham.