Nå må politikerne levere  

Stortingsvalget 8. september ga oss et tydelig svar. Det er nå flertall på Stortinget for å ta FNs konvensjon om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) inn i menneskerettsloven. 

Det var først etter at valgresultatet var klart at vi så at flertallet kom på plass. Arbeiderpartiet, SV, MDG og Venstre har hatt dette i sine programmer lenge. Etter valget har også Rødt, KrF og Senterpartiet bekreftet at de vil støtte forslaget. Dermed har 97 representanter sagt tydelig ja til en historisk endring. 

Norge har i mange år fått kritikk fra FN for å ikke gitt CRPD status som menneskerettighetslov. Vi har lenge levd med et gap mellom vakre ord og realitetene i hverdagen vår. Nå har politikerne fått et klart mandat til å tette det gapet. Dette flertallet forplikter. Vi forventer nå at politikerne holder det de har lovet. For oss er dette ikke en juridisk formalitet, men et spørsmål om liv, frihet og likestilling. Vi har ventet lenge nok på å få våre menneskerettigheter anerkjent fullt og helt. 

Når CRPD blir en del av menneskerettsloven, får Norge en tydelig forpliktelse til å slutte å behandle oss som pasienter, og i stedet anerkjenne oss som borgere med like rettigheter. Det betyr at politikere, kommuner og statlige organer må ta menneskerettighetene våre på alvor i alle beslutninger. Enten det gjelder bolig, arbeid, utdanning eller retten til å styre eget liv, skal våre rettigheter ligge til grunn. 

Men vi vet av erfaring at lovtekst alene ikke skaper likestilling. Altfor ofte har vi sett at løfter til funksjonshemmede blir stående igjen i festtaler, mens diskrimineringen fortsetter i hverdagen. Denne gangen må Stortinget vise at det mener alvor. Vi kommer til å se politikerne i kortene på hvordan CRPD følges opp i praksis, og på om ord blir til handling. 

Vi i Uloba – Independent Living Norge SA vil ikke bare følge med, men vi vil kreve handling. Skulder ved skulder skal vi, funksjonshemmede over hele landet, sørge for at CRPD ikke blir nok en festtale, men en reell endring i livene våre. 

Nå må rettighetene våre bli virkelighet i hverdagen, i politikken og i lovverket.