[ingress]I 1948 kom Verdenserklæringen for menneskerettighetene. Man skulle tro at alle mennesker var beskyttet av disse rettighetene, men flere ganger har FN sett behovet for å komme med tilleggskonvensjoner.[/ingress]
Norge tilsluttet seg CRPD, FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, i 2013. Det forplikter, i utforming av ny lovgivning og i Stortingets budsjettmessige prioriteringer. For andre konvensjoner Norge har ratifisert har derfor Stortinget endret lovgivning og finansiering. Det har ikke skjedd for oss og på vårt område. Mye av det som handler om vår likestillingskamp er også knyttet til beslutninger i kommunene. Som en folkevalgt i en av landets kommuner treffende sa: Det er staten som har signert en konvensjon, det staten her har gjort forplikter ikke oss. Med andre ord: Hvis vi skal oppnå likestilling må ikke bare konvensjonen være signert, Stortinget må gjennomføre konvensjonen slik at den faktisk forplikter i hele Norge, og gjelder for alle. Da må den tas inn i Menneskerettsloven, slik at konvensjonen kan bestemme annen lovgivning og forvaltning.
Derfor har vi et opprop i disse dager, der vi krever at CRPD tas inn i norsk lov og at menneskerettighetene må gjelde for alle.
Hvorfor er CRPD viktig?
Menneskerettighetene for funksjonshemmede brytes daglig. Det kan vi ikke leve med lenger. Det må bli ulovlig å bryte våre menneskerettigheter. Vi funksjonshemmede er særlig utsatt for maktovergrep og diskriminering fra kommuner, offentlige virksomheter og offentlige myndigheter.
Det er lenge siden Stortinget ratifiserte CRPD. Det er på tide at de tar innover seg at dette forplikter, og tar konvensjonen inn i lovverket. Stortinget valgte i 2020 å forsterke kommunenes rettslige stilling. Staten kan ikke lenger instruere kommunene gjennom brev og rundskriv. For oss, som for alle andre, er kommunene viktige fordi de er ansvarlige for skolene ungene våre går på, byene og stedene vi bor og assistansen vi trenger. Trengs det lov for å instruere dem for at vi skal få oppfylt våre rettigheter, må vi få lovgivning på plass
Store forventninger
De som nå skal forhandle ny regjeringsplattform har i sine partiprogram at CRPD skal tas inn i menneskerettsloven. For 20 prosent av alle som bor i Norge er dette den viktigste saken, og en viktig grunn til at de ga sin stemme.
Med dette vil Norges forpliktelser bli omsatt i praksis. Det vil gjøre at flere vil kunne ta utdanning, være i arbeid og delta i samfunnet på lik måte som andre. Først når CRPD inkorporeres i norsk lov, kan vi funksjonshemmede likestilles med andre borgere. Med lov i hånd vil vi kunne kreve det som skal til for at vi skal kunne styre våre liv.
Vårt entydige krav er at Norge leverer på menneskerettighetsfeltet ved å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. Tiden er overmoden for at menneskerettighetsnasjonen Norge sikrer at menneskerettighetene gjelder for alle.
Vibeke Marøy Melstrøm, Uloba – Independent Living Norge
Lilly Ann Elvestad, FFO
Bettina Lindgren, Løvemammaene
Birgitte Lange, Redd Barna
Berit Vegheim, Stopp Diskrimineringen
Lena Iren Hoire, Foreningen for funksjonshemmede foreldre
Cathrine Schumann, Jag assistanse
John Peder Egenæs, Amnesty International Norway
NHF, Unge Funksjonshemmede, NHFU, SAFO, NFU, Skeiv Ungdom, Studieforbundet Funkis, Stiftelsen SOR, Norges Døveforbund, Foreningen Fri, Press, Norges Blindeforbund Ungdom, Nevromangfold Norge, Hørselshemmedes Landsforbund, Autismeforeningen, FFM, Juvente, Menneskeverd, Helt Med, Humanistisk Ungdom, Sex og politikk, Norsk Nettverk For Down Syndrom
En forkortet versjon av dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen 11. oktober 2021.
