-Mulighetene for samfunnsdeltakelse er helt avhengig av hva din saksbehandler og kommune lar deg få mulighet til. Livet blir et lottospill, og dette kan vi ikke lenger akseptere.
Dette sa Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm under et BPA-seminar på Stortinget mandag. Hun holdt innlegg foran en fullsatt sal og med representanter fra alle de store partiene på Stortinget.
Det var partiet SV i samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke som hadde tatt initiativet til seminaret.
Generalsekretæren i Uloba- Independent Living Norge forklarte at hun hadde hatt BPA siden 1991. Hun var også medlem av det regjeringsoppnevnte BPA- utvalget som avga NOU 2021:11 – Selvstyrt er velstyrt. Hun etterlyste hva Regjeringen har tenkt å gjøre med denne utredningen.
Hvem ville akseptert?
Vi må tørre å ta tak i et grunnleggende spørsmål; hva er det som får politikerne og lovgiverne ukritisk til å regulere et likestillingsverktøy, som skal sikre funksjonshemmede ansvar i eget liv og muligheten til å delta i samfunnet, i et helselovverk?
Hvilke andre diskriminerte grupper, eller hvem som helst hadde akseptert dette?
All den tid BPA reguleres innenfor helselovverket vil rammene for BPA alltid gjenspeile dette. Tjenester innvilget her krever at ansvar plasseres hos helsefagprofesjonene, ikke hos oss selv.
Assistanse begrenses kun til basisbehov, og det følger egne forskrifter om kvalitetskrav fundamentert i medisinske forsvarlighetsprinsipp.
Vi forblir pasienter som skal kontrolleres, rapporteres om, og tjenestene rasjoneres ut fra kommunenes budsjetter.
BPA skal flytte makt
– Intensjonen med BPA er å flytte makt, ansvar og styring fra helseprofesjonene, byråkrati og forvaltningen til oss funksjonshemmede selv. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt helserelaterte oppgaver skal kunne gis som en del av BPA, for selvfølgelig skal det det. Om BPA skal begrunnes og avgrenses av fagprofesjonene og helselovverket – som i dag.
Løsningen er enkel: BPA må flyttes ut av helselovverket dersom det skal fungere som et reelt likestillingsverktøy. Hun minnet om at de som representerte funksjonshemmedes organisasjoner i BPA- utvalget, ønsker BPA i egen lov.
– I den avleverte NOU’en finner dere et ferdig lovforslag.
Kan ikke ha aldersgrense
Vibeke Marøy Melstrøm utfordret Stortingsrepresentantene,
– Vi kan ikke sette en aldersgrense på retten til likestilling. I dag har du ikke krav på BPA som en rettighet dersom du har fylt 67 år, hvis du ikke hadde BPA fra før. Som samfunn ønsker vi at folk skal stå lengere i jobb, ta vare på sin egen helse, være aktive som pensjonister og besteforeldre så lenge som mulig – dette får altså ikke funksjonshemmede anledning til.
Det er også en utfordring at det er satt timegrense for retten til BPA.
For mange er et mindre antall timer assistanse utslagsgivende for å kunne få gjort det som er helt nødvendig for dem i hverdagen. For barn og unge er det viktig med assistanse som trengs for å delta som sine jevnaldrende og sammen med dem. Mange synshemmede får avslag når timetallet ligger under grensen for retten, selv om du har krav på en individuell vurdering ,noe som får store konsekvenser i hverdagen og ofte i en studietid.
Som et resultat av denne timegrensen, ser vi dessverre en tydelig trend i kommunal praksis om å systematisk avslå alle søknader som ligger under grensen.
Færre tar utdannelse
Vibeke Marøy Melstrøm pekte på en farlig utvikling,
– Frafall i videregående skole er høyt og økende blant funksjonshemmede. Få velger høyere utdanning og færre kvalifiserer til arbeidslivet.
Kombinerer vi tall fra SSB og NAV ser vi at funksjonshemmede utgjør halvparten av det utenforskapet på cirka 20 prosent av befolkningen som dere politikere er opptatt av.
Alt kan ikke løses med BPA, men det er et viktig verktøy for at vi selv kan leve likestilte liv.
Det er slik i dag at skal du flytte på deg, reise på hytta, studere på en annen kant av landet, eller bare flytte fra en bydel til en annen, så må du søke det BPA på nytt.
Løsningen er også her enkel; vi må flytte forvaltningen av BPA til staten, og videre at CRPD inkorporeres i Menneskerettighetsloven.
Rekordmange klager
Antallet klagesaker på den kommunale forvaltningen er rekordhøy.
– Bildet som avtegner seg, viser omfattende og vedvarende uenighet mellom funksjonshemmede med assistansebehov og kommunene.
Stadig oftere støtter staten funksjonshemmede i klagesaker om BPA.
Vibeke Marøy Melstrøm gjentok at BPA må flyttes ut av helselovgivningen og flyttes til staten.
– Vi nærmer oss ett og et halvt år siden BPA- utvalget leverte. Ingenting skjer, selv om alle vet og er enig i at det må gjøres endringer.
I dag står vi og ser på, aksepterer og legaliserer et menneskerettsbrudd som omfatter et stort antall innbyggere i Norge, sa Ulobas generalsekretær.