Et av argumentene mot å ta inn (inkorporere) CRPD i Menneskerettsloven, var at funksjonshemmede allerede har rettighetene sine oppfylt i andre lover, og at Norge allerede er forpliktet til å følge CRPD etter at den ble ratifisert i 2013. Forskjellen mellom ratifisering og inkorporering i Menneskerettsloven, er at ved inkorporering vil CRPD gå foran hvis den står i motstrid med en annen lov.
I debatten forut for avstemmingen utkrystalliserte det seg en skillelinje. De som var for å ta inn CRPD i Menneskerettsloven, blant annet SV og Arbeiderpartiet, snakket mye om likestilling og menneskerettigheter. De som var mot, blant annet Høyre og FRP, mente at inkorporering ville svekke nasjonal selvråderett.
FRP vil etterkomme intensjonen med CRPD, men de vil gjøre det ved å bruke norsk lov. De vil ikke avgi suverenitet til FN, men sørge for at makten fremdeles ligger i Stortinget. Høyre mente at å inkorporere var å slå inn allerede åpne dører, fordi konvensjonen allerede er ratifisert og legges til grunn i lovarbeid som berører funksjonshemmede. Høyre la inn forslag om at regjeringen utreder hva det vil bety å ta CRPD inn i norsk lov.
Forslaget om å ta inn CRPD i Menneskerettsloven kom som et representantforslag fra SV. Karin Andersen, en av stortingsrepresentantene fra SV som fremmet forslaget, sa i stortingsdebatten at «Denne saken handler om én ting: Skal funksjonshemmedes menneskerettigheter være likestilt andres menneskerettigheter? Det er det vi tar et prinsipielt og verdimessig standpunkt til i dag».
Å ha makt i eget liv
Noe av grunnen til at forslaget om inkorporering ble nedstemt i Stortinget, var at en del partier ønsker å opprettholde retten til å fortsette med tvungen helsehjelp (dvs. tvangsbehandling, -innleggelse, -medisinering) i strid med CRPDs artikkel 14. Videre ønsker de å opprettholde muligheten til å frata funksjonshemmede rettslig handleevne, dvs. umyndiggjøre der man finner det nødvendig, noe som er i strid med CRPD artikkel 12.
CRPD er basert på de universelle menneskerettighetskonvensjonene. Det er ingen «nye» rettigheter der, men konvensjonen tydeliggjør at de universelle menneskerettighetene også gjelder funksjonshemmede. Argumentet for å opprettholde muligheten til tvungen helsehjelp og/eller frata rettslig handleevne, var at noen ganger vet man ikke sitt eget beste.
CRPD slår fast at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til overalt å anerkjennes som en person i rettslig henseende». Karin Andersen mener at vi her er ved stridens kjerne: «Vi har vært vant til å kunne bestemme over funksjonshemmede og ta friheten fra dem», sa hun i Dagsnytt atten uken før stortingsdebatten. Hun sa også at de andre diskrimineringskonvensjonene er tatt inn i norsk lov, og at det derfor er et sprik mellom CRPD og andre konvensjoner, som bare tyder på en ting: at man ikke ønsker å likestille funksjonshemmede på samme måte som alle andre. Noe av stridens kjerne handler altså om hvorvidt mennesker skal kunne ha makt i eget liv. Også i de tilfellene der noen mener at de ikke vet sitt eget beste.
De «egentlige rettighetene»
Når Høyres Mikael Tetzschner argumenterer mot inkorporering, blant annet på grunn av artiklene som forbyr bruk av tvang og makt, trekker han fram FNs to hovedkonvensjoner; Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP). Han mener at de rettighetene som kom først, de sivile og politiske rettighetene, er de «egentlige rettighetene». De er såkalt førstegenerasjonsrettigheter som sprang ut av den franske revolusjon, og som kun verner borgeren mot overgrep og inngrep fra staten. De økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene (ØSK) kom etterpå.
– Men det er her Tetszchner tar feil, sier Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen, og fortsetter:
– Frihet fra tvang og retten til å være myndig er nettopp en del av de sivile og politiske rettighetene, som Tetzschner mener er de «egentlige» menneskerettighetene.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter slår fast at alle rettigheter gjelder uten noen form for forskjellsbehandling på noe grunnlag, inklusive funksjonsnedsettelse.
Da CRPD ble debattert i Dagsnytt atten 25 februar sa Mikael Tetzschner at han var redd en slik konvensjon ville svekke norsk suverenitet. Karin Andersen svarte at det nettopp er meningen at en slik konvensjon skal trumfe norsk lov. Det at konvensjonen ikke er inkorporert, er diskriminering i seg selv, sa hun. Hun sa videre at dette handler om menneskerettigheter, og om at vi må se dette som diskriminering mot en gruppe mennesker på samme måte som vi ser på rasisme, og som vi ser på diskriminering mot barn og mot kvinner. Barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen er inkorporert i Menneskerettsloven, mens rasediskrimineringskonvensjonen er inkorporert i Likestillings- og diskrimienringsloven. Andersen mener derfor at det er en selvfølge at CRPD også skal inkorporeres.