• Hopp til primær menyen
  • Skip to footer navigation
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

COVID-19

Supportsenter

Din side

Uloba

Independent Living | Norge

  • BPA
    • Informasjon om BPA til kommuner
    • Arbeidsledelse
    • Barn med BPA
    • BPA og hjemmetjenester
    • Hvordan får jeg BPA?
    • Hva koster Ulobas BPA?
    • Hva kan Uloba tilby deg?
    • Kommuner som har avtale med Uloba
  • Funksjonsassistanse
  • Likestilling
    • Independent Living
    • Diskriminering
    • Menneskerettighetene
    • Podkasten Selvsagt
    • Magasinet Selvsagt
    • Stolthetsparaden
    • Bente Skansgårds Independent Living Fond
  • Bli assistent
    • Finn jobb
    • Dette tjener assistenter i Uloba
    • Spørsmål og svar om å være personlig assistent
  • Nyheter
  • Om oss
    • Vår kamp mot diskriminering
    • Historie
    • Ulobas gründere
    • Ulobas idégrunnlag
    • Organisasjonen
    • Kontakt
    • Jobbe i administrasjonen

Likestilling eller nasjonal selvråderett?

8. april 2021 By Mari Liljenstrøm

Stortinget
Foto: Shutterstock

Stortinget stemte 9. mars ned et forslag om å ta CRPD, FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, inn i Menneskerettsloven.

Et av argumentene mot å ta inn (inkorporere) CRPD i Menneskerettsloven, var at funksjonshemmede allerede har rettighetene sine oppfylt i andre lover, og at Norge allerede er forpliktet til å følge CRPD etter at den ble ratifisert i 2013. Forskjellen mellom ratifisering og inkorporering i Menneskerettsloven, er at ved inkorporering vil CRPD gå foran hvis den står i motstrid med en annen lov.

I debatten forut for avstemmingen utkrystalliserte det seg en skillelinje. De som var for å ta inn CRPD i Menneskerettsloven, blant annet SV og Arbeiderpartiet, snakket mye om likestilling og menneskerettigheter. De som var mot, blant annet Høyre og FRP, mente at inkorporering ville svekke nasjonal selvråderett.

FRP vil etterkomme intensjonen med CRPD, men de vil gjøre det ved å bruke norsk lov. De vil ikke avgi suverenitet til FN, men sørge for at makten fremdeles ligger i Stortinget. Høyre mente at å inkorporere var å slå inn allerede åpne dører, fordi konvensjonen allerede er ratifisert og legges til grunn i lovarbeid som berører funksjonshemmede. Høyre la inn forslag om at regjeringen utreder hva det vil bety å ta CRPD inn i norsk lov.

Forslaget om å ta inn CRPD i Menneskerettsloven kom som et representantforslag fra SV. Karin Andersen, en av stortingsrepresentantene fra SV som fremmet forslaget, sa i stortingsdebatten at «Denne saken handler om én ting: Skal funksjonshemmedes menneskerettigheter være likestilt andres menneskerettigheter? Det er det vi tar et prinsipielt og verdimessig standpunkt til i dag».

Å ha makt i eget liv

Noe av grunnen til at forslaget om inkorporering ble nedstemt i Stortinget, var at en del partier ønsker å opprettholde retten til å fortsette med tvungen helsehjelp (dvs. tvangsbehandling, -innleggelse, -medisinering) i strid med CRPDs artikkel 14. Videre ønsker de å opprettholde muligheten til å frata funksjonshemmede rettslig handleevne, dvs. umyndiggjøre der man finner det nødvendig, noe som er i strid med CRPD artikkel 12.

CRPD er basert på de universelle menneskerettighetskonvensjonene. Det er ingen «nye» rettigheter der, men konvensjonen tydeliggjør at de universelle menneskerettighetene også gjelder funksjonshemmede.  Argumentet for å opprettholde muligheten til tvungen helsehjelp og/eller frata rettslig handleevne, var at noen ganger vet man ikke sitt eget beste.

CRPD slår fast at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til overalt å anerkjennes som en person i rettslig henseende».  Karin Andersen mener at vi her er ved stridens kjerne: «Vi har vært vant til å kunne bestemme over funksjonshemmede og ta friheten fra dem», sa hun i Dagsnytt atten uken før stortingsdebatten. Hun sa også at de andre diskrimineringskonvensjonene er tatt inn i norsk lov, og at det derfor er et sprik mellom CRPD og andre konvensjoner, som bare tyder på en ting: at man ikke ønsker å likestille funksjonshemmede på samme måte som alle andre. Noe av stridens kjerne handler altså om hvorvidt mennesker skal kunne ha makt i eget liv. Også i de tilfellene der noen mener at de ikke vet sitt eget beste.

De «egentlige rettighetene»

Når Høyres Mikael Tetzschner argumenterer mot inkorporering, blant annet på grunn av artiklene som forbyr bruk av tvang og makt, trekker han fram FNs to hovedkonvensjoner; Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP). Han mener at de rettighetene som kom først, de sivile og politiske rettighetene, er de «egentlige rettighetene». De er såkalt førstegenerasjonsrettigheter som sprang ut av den franske revolusjon, og som kun verner borgeren mot overgrep og inngrep fra staten. De økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene (ØSK) kom etterpå.

– Men det er her Tetszchner tar feil, sier Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen, og fortsetter:

– Frihet fra tvang og retten til å være myndig er nettopp en del av de sivile og politiske rettighetene, som Tetzschner mener er de «egentlige» menneskerettighetene.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter slår fast at alle rettigheter gjelder uten noen form for forskjellsbehandling på noe grunnlag, inklusive funksjonsnedsettelse.

Da CRPD ble debattert i Dagsnytt atten 25 februar sa Mikael Tetzschner at han var redd en slik konvensjon ville svekke norsk suverenitet. Karin Andersen svarte at det nettopp er meningen at en slik konvensjon skal trumfe norsk lov. Det at konvensjonen ikke er inkorporert, er diskriminering i seg selv, sa hun. Hun sa videre at dette handler om menneskerettigheter, og om at vi må se dette som diskriminering mot en gruppe mennesker på samme måte som vi ser på rasisme, og som vi ser på diskriminering mot barn og mot kvinner. Barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen er inkorporert i Menneskerettsloven, mens rasediskrimineringskonvensjonen er inkorporert i Likestillings- og diskrimienringsloven. Andersen mener derfor at det er en selvfølge at CRPD også skal inkorporeres.

Filed Under: Ukategorisert

Footer

Kontakt oss

Sentralbord
Telefon: 32 20 59 10
E-post: post@uloba.no

Organisasjonsnummer: 963 890 095

Supportsenter

 

Beredskapsgruppe 

Uloba – Independent Living Norge har egen beredskapsgruppe. Ved en hendelse, ring beredskapstelefonen på 21 49 51 50

Her finner du oss

Besøksadresse
Tollbugata 114,
3041 Drammen

Se kart på Google Maps

Postadresse
Postboks 2474 Strømsø,
3003 Drammen

Nyttige linker

Abonner på podkasten Selvsagt
Ulobas egen podkast

Bente Skansgårds Independent Living Fond
Link til Bentes minnefond.

Stopp Diskrimineringen
Link til Stiftelsen Stopp Diskrimineringen.

Rolf Bergfors Fond
Ekstern link til Rolf Bergfors Fond.
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • You Tube

Uloba - Independent Living Norge SA © 2022 | Personvern