Kommuner belærer funksjonshemmede foreldre

[ingress]Mange funksjonshemmede møter hindringer og fordommer når de skal fylle foreldrerollen.[/ingress]

Mange får ikke nok BPA-timer til å være foreldre, og noen funksjonshemmede møter mistro fra barnevernet når det gjelder evnen til å fylle foreldrerollen på en god måte.

Ut i friluft med BPA

Kent Børge Einseth fra Frosta i Trøndelag har BPA og er pappa til to gutter, en på elleve år og en som snart blir tre år. Han bruker BPA i papparollen, i alt fra morgenstell til å være med på tur i skogen eller i svømmehallen.

– Jeg bruker BPA i mange forskjellige situasjoner i rollen som pappa: til morgen- og kveldsstell og måltider, spesielt til den yngste sønnen min. Ellers bruker jeg BPA til å komme meg på arrangementer og aktiviteter sammen med barna.

Ikke avhengig av venner og familie

– Jeg er skilt og har seksti prosent ansvar for barna. Jeg fikk BPA da jeg ble alene med dem.

Einseth forteller at han og barna går på turer, noe han tror hadde vært vanskelig uten BPA.

– Jeg kan gå på tur i skogen eller ned til sjøen sammen med ungene, uten å være redd for at jeg ikke klarer å ta meg av dem. Jeg kan dra i bassenget med barna mine når jeg ønsker det selv. Og jeg kan ringe familiemedlemmer og spørre om de vil bli med i bassenget, i motsetning til før da jeg måtte spørre om de kunne bli med i bassenget.

Nå kan han tilby noen å bli med, eller han kan dra alene. Han er ikke avhengig av at venner eller familie blir med. De kan bli med hvis de ønsker, fordi han har BPA.

Kommunen var belærende

Søkte du konkret om timer til å være pappa?

– Jeg var veldig konkret i søknaden på at jeg søkte timer for å klare å stå i foreldrerollen over tid.

Og det fikk du?

– Ja, jeg fikk noen timer, men ikke alle jeg ønsket. I vedtaket skrev kommunen mye for å belære meg om hvordan hverdagen min skulle se ut. De ville bestemme når minstebarnet skulle begynne i barnehage, og hva som skulle skje når han kom hjem fra barnehagen. De var veldig ivrige på å fortelle meg hvor en toåring eller en fireåring står i utviklingen. Dette gjorde de for å forklare meg at de kommer til å gå ned i timeantallet desto eldre sønnen min blir.

Dette var Einseth veldig uenig i, for selv om det blir mindre bleieskift, blir det mer av andre aktiviteter etter hvert som barna blir eldre.

– Det blir et paradoks at når gutten blir eldre og trenger mer blir det mindre timer, sier han.

Føler du at kommunen fokuserer veldig på barnas primære behov, som bleieskift?

– Ja, de gjør nok det. Jeg har hatt en fin dialog med kommunen nå, og de har betrygget meg muntlig på at jeg skal få den hjelpen jeg trenger framover.

Samtidig har kommunen sagt i vedtaket sitt at de forventer at all hjelp til å være pappa vil forsvinne i løpet av barneskolealder.

– Det er tidlig. Det er mye som skjer med et barn selv om det er gammelt nok til å gå på do selv og vaske seg selv, poengterer Einseth.

Han forteller at det blir mer effektivt og energibesparende med BPA.

– Med BPA kan jeg forberede meg til en hektisk hverdag, klare å stå i det og likevel ha energi til barna. Jeg kan forberede middager og gjøre innkjøp.

Knapp timeutmåling

Har du møtt noen annen motstand fra kommunen når du har søkt om timer til å være pappa?

– De var enige i at jeg måtte ha timer for å stå i papparollen. Men ikke i hvor mange timer jeg trengte.

Han forteller at kommunen regnet veldig liten tid på for eksempel morgenstell og på å lage mat.

– Du trenger mer enn det de sier du trenger. Kommunen tenker kun på den tida det tar å skifte en bleie og pusse tenner, og ikke på at ting trenger forberedelse.

Så de har vært veldig nøyaktige i utmålingen?

– Ja, og de har vært veldig belærende med hvordan hverdagen skal se ut.

Han tok kontakt med kommunen etter at vedtaket kom.

– Jeg fortalte dem at jeg syntes det var rart at de skulle bestemme over hverdagen min, når jeg er et fritt menneske i et fritt land. Da ble de veldig spake og forsiktige, forteller Einseth.

Han fikk noen flere timer etter at han klaget. Klagen gikk ikke videre til fylkesmannen.

Jeg kan være den pappaen jeg ønsker

Er det andre ting du vil fremheve ved å være pappa med BPA?
– Jeg synes det er veldig fint at jeg har muligheten til å være den pappaen jeg ønsker, at jeg kan være trygg i min hverdag som barnefar og at mine barn kan være trygge på at pappa stiller opp når det trengs. Det er nok det beste ved å ha BPA. Jeg vil oppfordre andre foreldre med funksjonsnedsettelser om å søke timer, for det har hjulpet meg veldig.

Funksjonshemmede foreldre møter minst forståelse

I Ulobas tilstandskartlegging fra 2019 står det at «Det ser ut til at funksjonshemmede foreldre er den gruppen som i minst grad møter forståelse fra kommunen for at de trenger BPA for å ha samme muligheter som ikke-funksjonshemmede på samme alder. Altså, like muligheter til å følge opp barna sine, som det ikke-funksjonshemmede foreldre har.» Mange funksjonshemmede foreldre møter med andre ord motstand når de søker om timer til å være foreldre. I kartleggingen har en stor andel svart at «deres kommune ikke viser forståelse for at de trenger BPA for å «utøve sin rett til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter som andre, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet». Det gjelder særlig for dem som fikk innvilget BPA i perioden etter rettighetsfestingen trådte i kraft, og for dem som er foreldre.»

Moralsk svakhet å få barn

Ellen Fossheim Johansen er mor til to gutter og rådgiver i Uloba.

Er det veldig mange som tror at man ikke klarer å være forelder?

– Ja, det blir på en måte gjort til en moralsk svakhet at man velger å få barn. Det blir en slags egoisme i det. Til sammenligning er det ganske akseptert at homofile kan få barn nå. Vi fikk for eksempel høre at det var et legeetisk problem da vi ønsket å få hjelp til å få barn.  På Rikshospitalet mente de dette var så drøyt at det måtte opp i legeetisk råd.

Og leger har jo ganske mye makt?

– Ja, så da ga jeg opp. Jeg orket ikke kjempe mot det rådet. Vi fikk prøve i utlandet i stedet.

Mor og liten sønn leier hverandre. Mor har hvit stokk, og sønnen har et hvitt skohorn og gjør det samme som mamma.
Rådgiver i Uloba, Iva Srot, og sønnen

Likheter med homofiles kamp

Fossheim Johansen synes dette minner om det homofile opplever.

– Homofiles kamp ligner veldig på vår kamp og vi skulle hatt et tettere samarbeid med deres organisasjoner. Ting er skambelagt på samme måte.

Hun tror funksjonshemmede har mye å hente fra homofiles kamp, og synes at homofiles organisasjoner er ganske positive til oss funksjonshemmede mens andre diskriminerte grupper vil ikke «menge seg» med oss.

– Den kampen vi må føre som funksjonshemmede foreldre, er på mange måter lik den man må føre som homofile foreldre. Vi møter ofte samme type holdninger som homofile har møtt. Man møter motstand og ikke støtte fra dem man forventer skal være sine egne omgangspartnere, sier Fossheim Johansen.

Burde det vært et samarbeid?

– Ja. Begge får beskjed om at man ikke kan videreføre de riktige idealene. For eksempel blir det norske idealet om å bevege seg i skog og mark brukt som argument mot at funksjonshemmede burde få barn.

Egoisme å få barn

Fossheim Johansen mener at kommunalt ansatte kobler ditt ønske om å få barn opp mot egoisme.

– Det er på grunn av diskriminering at det kalles egoisme når vi ønsker oss barn, men ikke når andre gjør det, fordi det er visse normer vi ikke oppfyller.

At foreldreskapet er uglesett handler vel mye om ideene om hva funksjonshemmede ikke kan?

– Ja. Man blir uglesett fordi man har gjennomført det å få barn. Argumentet om at det ikke er bra for et barn å vokse opp med to likekjønnede foreldre holder ikke, for hvor ofte er det ar kjønnet på foreldrene er viktig?

Fossheim Johansen mener det samme gjelder for funksjonshemmede foreldre.

– På hvilken måte blir kroppsbevegelser viktig i forhold til foreldreskapet, spør hun.

Arven fra Hadamar

– Barnevern er bra. Men det er mange problemer med det norske barnevernet. Ingen som kommer i kontakt med barnevernet, hverken barn eller voksne, har spesielt høy rettssikkerhet.

Hun påpeker at det ikke er noen som overvåker barnevernet, bortsett fra fylkesnemndene, som er en del av barnevernet. Man har valgt å holde barnevernet utenfor det ordinære rettsapparatet.

– Er du funksjonshemmet forelder og havner i barnevernet, er du nesten fucked, sier hun.

Hvilke argumenter pleier barnevernet å bruke?

– Barnevernet speiler samfunnets holdninger. De baserer seg på helt banale ting. Som ei som ble kritisert for å ha en for monoton stemme. Det har blitt laget egne diagnosekoder for barn som har funksjonshemmede foreldre. Og hvorfor kan du gjøre det? Jo, på grunn av arven fra Hadamar.

Hadamar var en av nazistenes utrydningsleire der tusenvis av funksjonshemmede ble drept under annen verdenskrig.

Så det har vært saker der det barnevernet har hengt seg opp i egentlig har vært bagateller?

– Ja, det har det.

Et eksempel hun trekker frem var da sønnen hennes ikke være på hockey-trening og ble frustrert og begynte å gråte, og de ringte barnevernsvakta.

– Alt dette skjer på grunn av at vi er funksjonshemmede foreldre, sier Ellen.

Må være bedre enn andre foreldre

Et annet problem er vel manglende BPA-timer til å fylle foreldrerollen?

– Ja. Mange kommuner sier at de ikke har ansvar for barna dine. De sier at «hvis du har valgt å få barn så er det din egen feil».

Fossheim Johansen forteller at hvis man har en partner uten funksjonsulikhet, er det forventet at vedkommende gjør mer.

Og når begge er funksjonshemmet, hva da?

– Vi har for eksempel ikke fått flere timer etter at vi fikk barn, sier Fossheim Johansen, som har en funksjonshemmet mann.

Så du må være sterk for å kunne stå i foreldrerollen som funksjonshemmet og hele tiden bevise at du er en god omsorgsperson?

Ja, du må bevise at du er bedre enn andre foreldre.

Les om webinaret “Stolte, sterke og synlige foreldre” fra 2021 på Facebook (lenke).