På FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, står vi samlet utenfor Stortinget for å kreve handling.
Funksjonshemmedes rettigheter er menneskerettigheter, men i et av verdens rikeste land brytes de fortsatt daglig. Nå krever vi at FN-konvensjonen CRPD gis samme status som barne- og kvinnekonvensjonen, uten tolkningserklæringer som svekker våre rettigheter. Det handler om frihet, likestilling og retten til å leve som hele mennesker – uten tvangsflytting, isolasjon eller diskriminering.
Årets viktigste demonstrasjon
I dag demonstrerte vi på Eidsvolls plass foran Stortinget klokken 15:30, i regi av Partiet Sentrum. Vi stod sammen med en rekke andre partier og organisasjoner på arrangementet “Markering av FNs internasjonale dag for funksjonshemmede – CRPD inn i menneskerettsloven, nå!”.
Du finner mer informasjon om arrangementet her.
Vår appell
Ihra Lill Scharning, politisk rådgiver i Uloba, holdt appell utenfor Stortinget 3 desember klokken 15:30:
Kjære politikere. Kjære venner, allierte og medsammensvorne,
I dag, på FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, er vi her sammen utenfor Stortinget. Dette er en dag for å heve stemmer, for å kreve handling, og for å minne om at funksjonshemmedes rettigheter er menneskerettigheter. Det er en dag for å feire hvor langt vi har kommet – men også erkjenne hvor langt vi fortsatt har igjen.
(Appellen fortsetter under bildet)
Jeg heter Ihra Lill Scharning. Jeg er her i min rullestol, (synstolkning), jeg er en av mange. Jeg er engasjert – som politisk rådgiver, arbeidsleder i min egen BPA-ordning, medarbeidsleder for min mor, og en del av et fellesskap som nekter å gi opp.
Dagen i dag handler om oss – om funksjonshemmede over hele verden som kjemper for retten til å leve frie, selvstendige og likestilte liv. Men i Norge, ett av verdens rikeste land, står vi fortsatt uten de grunnleggende rettighetene som FN-konvensjonen, CRPD, skal sikre oss. Konvensjonen er fortsatt ikke en del av menneskerettsloven, sånn som barne- og kvinnekonvensjonen. Og mens vi venter på handling, brytes våre menneskerettigheter daglig. Det hører ikke hjemme i et likestilt samfunn.
I dag samles vi her fordi CRPD må inn i menneskerettsloven – uten tolkningserklæringer som rettferdiggjør tvang og fratakelse av rettslig handleevne. Vår konvensjon må ha samme status som kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Dette handler om at våre rettigheter ikke bare skal anerkjennes i prinsippet, men også i praksis.
Funksjonshemmede blir tvangsflyttet fra sine hjem – Over 30 år etter nedbyggingen av sentralinstitusjonene for funksjonshemmede, tar politikere til orde for institusjonalisering på nytt. Politikken som føres, presser oss på nytt inn i institusjoner. Men nå kaller de det helsetun. Som om vi er omsorgsobjekter og ikke frie individer. BPA pr. i dag er det eneste likestillingsverktøyet som kan realisere artikkel 19 i CRPD «Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet” BPA – som ble skapt for å gi oss likestilling – sitter fast i helselovverket. Våre liv blir fortsatt telt i minutter av kommunale ansatte, og vår rett blir praktisert ulikt over kommunale grenser.
Dette er ikke greit. Og i dag samles vi her for å si det høyt.
Vi har vært her før. For over 30 år siden skapte funksjonshemmede BPA som et likestillingsverktøy. Det skulle gi oss friheten til å delta, til å leve, til å være en del av samfunnet. Nå krever vi at regjeringen holder løftet sitt om en ny BPA-lov – Så BPA kan bli det som det alltid var ment å være – et reelt verktøy for likestilling.
Vi står her i dag for alle som er isolerte. For alle som har et annet språk eller som kommuniserer på en annen måte enn det systemet forventer. For alle som har blitt sviktet av et system som skulle beskytte dem.
CRPD er tydelig: Ingen skal miste retten til å bestemme over egne liv. Derfor krever vi et system for beslutningsstøtte som et alternativ til vergemål. Beslutningsstøtte handler om å gi mennesker muligheten til å ta informerte valg basert på egne ønsker og behov, uten at andre overstyrer.
Denne dagen er vår. Den er en påminnelse om at vi er en del av verdens største minoritet – men også en minoritet som alltid har vært her, som er her i dag, og som alltid vil være her. Vi blir kalt mange ting, dyre, ressurskrevende, de svakeste i samfunnet. Det er vi ikke, vi er: vanlige og unike, kjedelige og spennende, unge og gamle, flerkulturelle, menn, kvinner, transpersoner og skeive. Vi er overalt.
La oss bruke FNs dag for funksjonshemmede til å kreve handling. Handling som sikrer at vi får leve livene våre som oss selv – uten å bli tvangsflyttet, isolert eller fratatt rettighetene våre.
Kampen vår er både personlig og politisk. Og sammen er vi ikke til å overse.
Takk for at dere er her i dag. La oss fortsette å kjempe sammen – for frihet, for rettferdighet og for et samfunn der alle får leve som hele mennesker.
Vi er stolte. Vi er sterke. Vi er synlige.
Tilsluttede partier og organisasjoner:
- Partiet Sentrum
- Unge Sentrum
- ULOBA – Independent Living Norge
- Sosialistisk Venstreparti
- Miljøpartiet De Grønne
- Solsikkeprogrammet
- Hodepine Norge
Norges Astma- og Allergiforbund - Cerebral Parese-foreningen
- Autismeforeningen
- Spiss
- Rødt
- Mental Helse
- Mage-tarmforbundet
- Medvind Assistanse