[ingress]Vi funksjonshemmede må få en helhetlig og god assistanseordning som forvaltes likt i hele landet.[/ingress]
Jon Henrik Larsen har gått til rettssak mot staten fordi han mister assistansen han trenger for å være redaktør for Salangen Nyheter. Erna Solberg har tidligere støttet Jon Henrik Larsen og sagt at det er mulig å tolke reglene videre enn Salangen kommune har gjort. Fredag skrev Dagbladet at statsministeren nekter å vitne i rettssalen for å bekrefte sin støtte.
Les Dagbladets artikkel “Stevnet for retten: nekter å stille” (ekstern lenke, åpnes i ny fane).
Dette skjer nøyaktig en måned før stortingsvalget, der Høyre går til valg på at BPA må sikre reell likestilling og deltakelse i samfunnet. Samtidig er de fremdeles ikke villig til å ta inn i norsk lov den FN-konvensjonen som sikrer nettopp retten til likestilling og samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede.
Å sørge for at funksjonshemmedes menneskerettigheter danner grunnlaget for norsk lovverk ville gjøre det vanskeligere å godta både lovverk, forvaltning og politikk som hindrer funksjonshemmedes likestilling.
Et lovverk som bygger på menneskerettighetene ville sikre oss samme mulighet som andre til å jobbe, ta utdanning og i det hele tatt leve et helt vanlig liv.
Videre ville det vært overflødig å skrive i et partiprogram at assistanse skulle sikre oss reell likestilling; valgprogrammet ville heller beskrevet hvordan assistansen burde lovforankres og forvaltes for å fungere etter intensjonen.
Situasjonen i dag er at funksjonshemmede må vente opptil 11 måneder på at kommunen finner ut om vi skal få BPA og eventuelt hvor mye, og vedtakene er så sprikende og så fjerne fra intensjonen om likestilling at BPA-saker er på klagetoppen hos Statsforvalteren.
Det vi trenger, er 1) å inkorporere FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov, og 2) en helhetlig og god assistanseordning som gjør at funksjonshemmede for eksempel kan bruke evnene sine på å drive en lokalradio.