Gir ut bok om møtet med funksjonshemmede-bevegelsen

Tirsdag 13. mai lanseres boken «Mi høgre hand: Mot ein identitet som funksjonshemma» på Sentralen i Oslo. Forfatter Mone Celin Skrede jobber som kommunikasjonsrådgiver i Uloba. Vi er stolte av å kunne kalle henne «vår».

“På skulen vart eg send på gangen utanfor gymsalen når læraren hadde lagt opp til ein aktivitet ein ikkje trudde eg kunne vere med på (..)

Lukta av morkna treningsmatte riv meg i nasen ved tanken på assistenten og eg, mellom den store blå tjukkasen, forlaten i eit hjørne, og bukken. Her skulle eg stå og gjere styrkeøvingar til lyden av skriking og latter, ball som trefte ribbevegg, og gymsko som skrensa og sleppte frå seg eit kvin i kor med medeleven dei sklitakla, i gymsalen innanfor døra.

Eg var håplaus i basketball og armhevingar og redd for gutane som sparka ballen så hardt. Men var eg verkeleg så annleis at eg fortente å bli teken ut av fellesskapet? Var det så vanskeleg å forstå at det ikkje ville hjelpe på inkluderinga, eller karakteren min i kroppsøving, å bli sosialt segregert?”

– Jeg har alltid vært klar over at samfunnet har sett meg som annerledes, men jeg identifiserte meg ikke som funksjonshemmet. Jeg forstod ikke hva det innebar. Jeg skjønte at jeg møtte barrierer som mine jevnaldrende ikke måtte håndtere på samme måte, samtidig skammet jeg meg aldri over funksjonsnedsettelsen min. Armen min var og er en nøytral del av meg, forteller forfatter og kommunikasjonsrådgiver i Uloba, Mone Celin Skrede.

Identitetsreise

I den nye boken “Mi høgre hand: Mot ein identitet som funksjonshemma” deler hun sin historie om å vokse opp i en vestlandsbygd med snaut 500 innbyggere. Gjennom egne erfaringer og andres holdninger og blikk på henne, ble hun gradvis mer bevisst på sin plass blant oss, de 20 prosentene av befolkningen som faller inn under paraplyen funksjonshemmet – verdens største minoritet.

– Da jeg begynte å jobbe som journalist, så jeg både hvor lite som ble skrevet om funksjonshemmede, og hvordan mediene stadig plasserer oss i stereotypier. Jeg skjønte at dette går helt inn til kjernen av hva som gjør en nyhetssak til en nyhetssak, nemlig tradisjonelle nyhetskriterier som sensasjon og konflikt. Men den todimensjonale fremstillingen jeg hele tiden ble konfrontert med, stemte ikke med hverdagen jeg kjente. Derfor ønsket jeg å skrive om temaet på en annen måte, forteller Skrede.

Da Mone kom inn i Uloba i 2021, kom hun fra et journalist-vikariat i Aftenposten. Det var da de siste brikkene falt på plass.

– Jeg har fått et tydeligere språk for det jeg kjente på i oppveksten og fremdeles opplever i voksen alder.

I Mones bok får leseren følge henne gjennom det nære og noen ganger traumatiske, det fine og det hverdagslige.

– I boken prøver jeg å vise frem fra mitt perspektiv, hva det kan innebære å være funksjonshemmet i Norge i dag. Hva som skjer når du skal identifisere deg som noe som storsamfunnet og majoriteten fortsatt anser for å være negativt. Boken min er ingen fasit, men jeg forsøker å vise frem nyanser.

– Vi lever, og har rett til å leve, i den vanlige hverdagen som alle andre. Funksjonshemming handler om definisjonsmakt, diskriminering og minoritet. Gapet mellom samfunnets krav og menneskets forutsetning. Vi hemmes av diskriminering, ikke av våre egne kropper. Jeg prøver også å beskrive møtet med en stolt, sterk og synlig bevegelse, og styrken og kraften det å ha et fellesskap har gitt meg personlig.

Forfatterspire

Forfatteren har drømt om å skrive bok siden hun lærte å skrive. Hun omtaler seg selv som et rolig og kreativt barn som likte seg i eget selskap. Hun skrev noveller, småkranglet med lærerne om grammatikk, leste, tegnet og malte.

– Jeg er fra et veldig lite sted, så lite at det gikk totalt fire elever i førsteklassen min på barneskolen. Og jeg husker at jeg blant annet laget dukkeklær av svart og hvit isolasjonsteip hos farmor da jeg var på besøk. Det stormet rundt husveggene som det gjerne gjorde når det var dårlig vær, med storhavet som nærmeste nabo. Farmor hadde funnet en gammel bortgjemt Barbie, sikkert etter noen av søskenbarna mine, men uten klær. Jeg likte å løse oppgaver på litt utradisjonelle måter. Men skrivingen har alltid vært det som har kommet først og som jeg på en eller annen måte har ønsket å leve av. Jeg har jobbet med tekst hele min yrkeskarriere hittil, som journalist og spaltist, for aviser som Nationen, Aftenposten, Dag og Tid og Medier24, som kommunikasjonsrådgiver og nå også som forfatter.

Hun må nesten klype seg i armen i det hun kaller seg selv forfatter.

– Bokprosjektet startet med at jeg ble kontaktet av to forlagsredaktører på Det Norske Samlaget på bakgrunn av et essay jeg hadde skrevet for tidsskriftet deres, Syn og Segn, i 2022. Essayet handlet om møtet mitt med funkisbevegelsen og min egen identitetsreise som da var helt fersk. Forlagsredaktørene hadde lest saken, og de skrev til meg at de gjerne ville ha meg som forfatter på Samlaget.

Samlaget er det største forlaget for nynorsklitteratur i Norge.

– Det er sånt som ikke skjer med folk, sier forfatteren og ler.

Norsk røyndom

«Mi høgre hand: mot ein identitet som funksjonshemma» er en del av serien «Norsk røyndom». I serien inviterer Samlaget utvalgte forfattere til å skrive om den norske samtiden, gjerne med minoritetsperspektiv. Tidligere forfattere i serien inkluderer Bjørn Hatterud, Sumaya Jirde Ali og Kristin Fridtun. I årets utgaver i serien skriver blant andre Jens Kihl, tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende.

– Det som er så fint med å ha boken i nettopp den serien, er at jeg får sette funksjonshemming og funksjonshemmede inn i en hverdagskontekst og i et minoritetsperspektiv. Det er der vi skal være, mener jeg, sier Mone.  

Møtet med bevegelsen har vært avgjørende

Det har vært viktig for Skrede å ta med seg det hun har lært av Uloba og Independent Living-bevegelsen inn i bokprosjektet.

– Møtet med Independent Living-bevegelsen og Uloba er avgjørende for boken, og jeg har hentet inn sentrale begreper som medisinsk og sosial modell, institusjonalisering, menneskerettigheter og BPA aktivt gjennom teksten. Uloba, Inependent Living-bevegelsen og andre i funksjonshemmede-bevegelsen i Norge har gitt meg tilgang på et rikt kunnskapsgrunnlag. Samtidig var det viktig at boken skulle fortelle min historie.

– Jeg var også utrolig heldig og fikk penger av Bente Skansgårds Independent Living-fond som støtte i prosjektet. Det gjorde at jeg kunne reise til Hadamar i Tyskland for å samle informasjon om hvordan funksjonshemmede ble forfulgt og drept under andre verdenskrig, og at jeg kunne reise hjem til Sunnmøre i to omganger for å innhente informasjon og gjennomføre samtaler med menneskene fra oppveksten min. Det har gitt boken litt faglig tyngde, og det kan jeg blant andre takke Uloba og Independent Living-bevegelsen for.

Skrede fikk også støtte av Fritt Ord og Det faglitterære fond.

Kom på boklansering 13. mai!

Forfatterdebutanten inviterer til lansering på Sentralen i Oslo, tirsdag 13. mai klokken 18:00. Det blir samtale om boken med Mone og forfatter Astrid Sverresdotter Dypvik, noen ord fra forlagsredaktøren hennes, stand up med Sebastian Tjørstad, boksalg og signering.

– Lokalet er universelt utformet og åpent for alle!

Hun legger til at boken selvfølgelig også kommer på lyd og som e-bok.