Funksjonshemmede har rett til å bli foreldre

BPA-rådgjevar Ellen Fossheim Johansen med sønnen på fanget. Synstolkning: en mor med langt, mørkt hår sitter i en elektrisk rullestol i et lyseblått barnerom med sønnen sin på fanget. De leser en bok med omslaget “5 fjonge fugler”.

Hele 65 prosent av 113 foreldre har opplevd kommunen som negativ til å innvilge assistansetimer til å være forelder. Det viser funn fra vår tilstandskartlegging i 2019.

Meningen med Borgerstyrt personlig assistanse, BPA, har alltid vært at vi funksjonshemmede skal kunne gjøre det samme som alle andre og leve det livet vi vil. Det inkluderer å stifte familie og oppdra barn, hvis vi vil det.

Vi trenger et BPA-lovverk som hindrer saksbehandlere i å innsnevre hva vi kan bruke assistansen vår til. Derfor har funksjonshemmede selv laget et eget lovforslag i forbindelse med BPA-utredningen som kom i desember i fjor.

I lovforslaget skriver vi blant annet:

«Med BPA menes etter loven her personlig assistanse som er nødvendig for å kunne leve og delta i samfunnet med samme valgmuligheter som andre, herunder: (…) å ivareta foreldreansvaret for barn og ivareta rollen som besteforeldre eller andre nære relasjoner»

Les mer om funksjonshemmedes eget BPA-lovforslag (lenke).

Har du spørsmål om BPA, eller har du kanskje selv fått avslag når du har søkt om assistansetimer til å være mamma eller pappa? Kontakt Ulobas medlemsteam (lenke).