Funksjonshemmede barn må kunne delta på kulturtilbud på lik linje med andre barn

[ingress]Uloba ber myndighetene bygge ned de samfunnsskapte barrierene funksjonshemmede barn møter, når de vil delta i ulike kulturtilbud. Les vårt høringssvar til stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur.[/ingress]

Stortingsmelding nummer 18 (2020-2021) har fått tittelen “Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge”. Det å oppleve kultur eller holde på med kunst- og kulturaktiviteter er noe av det funksjonshemmede barn forhindres fra hvis de ikke har nok assistanse og ikke regnes med som likestilte borgere, slik som andre barn.

Derfor ber vi myndighetene om dette i vårt høringssvar:

  • Sikre at funksjonshemmede barns menneskerettigheter blir oppfylt i lys av barnekonvensjonen og CRPD
  • Anerkjenne funksjonshemmede barn som likestilte borgere, i tråd med CRPD-konvensjonen
  • Sikre at funksjonshemmede barn får tilgang på en enhetlig statlig BPA-ordning med utgangspunkt i CRPD- konvensjonen, og CRPD-komiteens generelle kommentar nummer 5 som utdyper artikkel 19 i CRPD.
  • Bygge ned de samfunnsskapte barrierene funksjonshemmede barn møter, når de vil delta i samfunnet, herunder innen kunst og kultur.

Her kan du lese stortingsmeldingen (lenke).

Les hele høringsuttalelsen:

Høringssvar St.mld. 18 Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge

Uloba Independent Living Norge – SA viser til Meld. St. 18 (2020 –2021) om Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge, og har noen merknader.

Uloba er en ideell organisasjon av og for funksjonshemmede, organisert som et samvirke. Vi arbeider for full likestilling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse for funksjonshemmede. Målet er et mangfoldig og inkluderende samfunn, der det er plass til alle og alle har samme verdi.

FN – konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) artikkel 30 og Barnekonvensjonens artikkel 23 og artikkel 31

Vi er glade for at stortingsmeldingen viser til CRPD-konvensjonen, da denne tydeliggjør funksjonshemmedes menneskerettigheter. Norge ratifiserte CRPD konvensjonen i 2013. I konvensjonens artikkel 30 slås det fast at partene har et særlig ansvar for å sikre at funksjonshemmede barn har den samme muligheten som ikke-funksjonshemmede barn til å delta i lek, fornøyelser, fritidsaktiviteter og idrettsaktiviteter, også de aktiviteter som finner sted i skolen. Norge er avtalepart i CRPD-konvensjonen. Det innebærer en forpliktelse på utforming av lovgivning, slik at det staten utformer av lov skal være i tråd med CRPD-konvensjonen. Dette ble senest vist til av regjeringen i forbindelse med Prop. 86 L (2020–2021).

Funksjonshemmede barns menneskerettigheter er også sikret gjennom barnekonvensjonen, som er inkorporert i menneskerettsloven. Barnekonvensjonens artikkel 23. forplikter Norge til å sikre at funksjonshemmede barn får mulighet til aktiv deltagelse i samfunnet, på lik linje med alle barn. Punkt 3 tydeliggjør at funksjonshemmede barn også skal ha effektiv adgang til rekreasjonsmuligheter, for å fremme barnets sosiale integrering og personlige utvikling, herunder dets kulturelle og åndelige utvikling. Artikkel 31 sier også at partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid, til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Vi minner om at dette også gjelder funksjonshemmede barn.

Borgerstyrt personlig assistanse (BPA)

I lys av Barnekonvensjonen og CRPD setter vi pris på at stortingsmeldingen har som mål at det skal legges til rette for alle barn og unge – uavhengig av bosted, økonomi, funksjonsevne, sosial og etnisk bakgrunn – får tilgang på et bredt og mangfoldig kulturliv. For å få til dette mener vi at det må settes fokus på de samfunnsskapte barrierene funksjonshemmede barn og unge møter. Disse må bygges ned, og målrettede tiltak må settes inn. Et målrettet tiltak som ikke er nevnt er BPA. Vi stiller oss derfor svært kritiske til at stortingsmeldingen ikke tar opp dette viktige temaet, spesielt i lys av det pågående arbeidet med en NOU om BPA.

BPA er en rettighetsbasertordning som er utviklet og drevet av oss funksjonshemmede. Vi ser på BPA som et frigjøringsverktøy som skal fremme full likestilling og deltakelse for oss funksjonshemmede. BPA gir oss mulighet til å leve et fritt, aktivt, variert og likestilt liv på alle samfunnsområder. Uten BPA vil mange funksjonshemmede barn og unge miste muligheten til å delta i er bredt og mangfoldig kulturliv, hvor de får muligheten til å selv å delta, skape, lære og mestre.

I dag er BPA den eneste assistanseordningen som gir barn selvbestemmelse og reell påvirkning knyttet til hvordan assistansen skal utføres. For barn med assistansebehov er det helt avgjørende å få tildelt tilstrekkelige BPA-timer for å kunne delta på fritidsarenaen på lik linje med andre barn. Dessverre ser vi alt for ofte at barn og unge får andre tilbud som hjemmehjelp, støttekontakt, idrettskontakt, hjemmesykepleie, barnebolig, avlastningsbolig eller andre lignende. Dette skaper barrierer for deltagelse, fordi disse tjenestene ikke er tilpasset aldersgruppen, mangler et likestillingsperspektiv og segregerer barnet fra familien og nærmiljøet. Med BPA får barn mulighet til å frigjøre seg fra foreldrene sine, utvikle seg på lik linje med jevnaldrende og forberede seg på voksenlivet.

Vi ber regjeringen og stortinget:

    • Sikre at funksjonshemmede barns menneskerettigheter blir oppfylt i lys av barnekonvensjonen og CRPD
    • Anerkjenne funksjonshemmede barn som likestilte borgere, i tråd med CRPD-konvensjonen
    • Sikre at funksjonshemmede barn får tilgang på en enhetlig statlig BPA-ordning med utgangspunkt i CRPD- konvensjonen, og CRPD-komiteens generelle kommentar nummer 5 som utdyper artikkel 19 i CRPD.
    • Bygge ned de samfunnsskapte barrierene funksjonshemmede barn møter, når de vil delta i samfunnet, herunder innen kunst og kultur.

Uloba deltar på muntlig høring om stortingsmeldingen “Oppleve, skape, dele” 20. april. Her kan du følge med på høringen (lenke).