Funksjonsassistanse bidrar til funksjonshemmedes likestilling i arbeidslivet. Holdninger hos arbeidsgivere og dårlige ordninger ellers motarbeider den samme likestillingen.
Mer informasjon om funksjonsassistanse, smidigere forvaltning og bedre assistanseordninger utenom jobb kan gi enda bedre effekt av den allerede gode ordningen for funksjonshemmede i jobb.
Slik kan vi oppsummere seminaret om funksjonsassistanse 6. april.
Se opptak av seminaret her:
Navs barrierebryter
Funksjonsassistanse er assistanse som funksjonshemmede kan få i jobbsituasjonen. Funksjonshemmede arbeidstakere er ansatt fordi vi har riktig kompetanse, og vi bruker den kompetansen til å utføre oppgavene som følger av stillingsbeskrivelsen. Funksjonsassistenten gjør de oppgavene som funksjonsnedsettelsen eller samfunnsskapte barrierer hindrer oss i: lese dokumenter på papir, hente ting fra høye reoler, assistere på toalettet og i garderoben.
Nav forvalter funksjonsassistanseordningen, og den fungerer så godt at den i Ulobas rapport kalles en barrierebryter.
Her finner du rapporten «Barrierebryteren funksjonsassistanse» (lenke til PDF).
Kommunene har mye å lære
På seminaret hvor Uloba presenterte rapporten, fikk vi likevel høre at mange barrierer består:
Fagdirektør Eli Knøsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet fortalte at mange arbeidsgivere ikke ønsker å ansette funksjonshemmede.
– Jeg mener at arbeidsgivere i mye større grad må ansvarliggjøres. De tror at funksjonshemmede er mer syke og ser for seg at blinde ikke evner å bruke datasystemer.
Ingrid Thunem, styreleder i Unge Funksjonshemmede, etterlyser et kunnskapsløft i offentllig sektor.
– Vi møter ofte fordommer i arbeidslivet og i det offentlige. Står det på CV-en din at du har erfaring fra brukerorganisasjoner, ser ikke arbeidsgivere det som noe positivt, men tolker det som at du bruker mye tid på å være syk. Vi må også komme bort fra tankegangen om å inkludere for å være hyggelig, sa hun.
– Å få funksjonsassistanse går smidig, og dialogen med hjelpemiddelsentralen er god. Det verste er veien frem til en arbeidskontrakt. Det ville hjelpe å få forhåndstilsagn om funksjonsassistanse, sa Elisabeth Wilhelmsen.
Hun er rettighetskonsulent i Norges Handikapforbund og har erfart at funksjonshemmede har større problemer med å få Borgerstyrt personlig assistanse (BPA).
Samtalepanelet ble utfordret til å si om kommunene har noe å lære av Nav om det å forvalte assistanse for funksjonshemmede.
Direktør Ingrid Ihme fra Telenor Open Mind og Elisabeth Wilhelmsen mener det ville være enklere å få den assistansen vi har rett til hvis det ikke kom an på hva kommunene bestemte og så seg råd til.
– Det store, stygge monsteret er at BPA ligger i helselovgivningen, sa Eli Knøsen.
Ingrid Thunem beskrev en forskjell i rettighetskunnskap og holdninger:
– På Nav blir vi trodd på det vi sier at vi trenger, og vi blir verdsatt som mennesker istedenfor å bli sett som et kasus eller medisinsk objekt.
Hun kom også med en klar appell:
– Kommuner – hør, lytt og stol på menneskene!