En institusjon er en institusjon

[ingress]Direktøren for helse og velferd i Fredrikstad har svart på Ulobas kritikk mot Furutun, men uten å klare å gjøre oss beroliget.[/ingress]

I Fredriksstad Blad 24. november argumenterte Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm for hvorfor Fredrikstad bør skrinlegge Furutun-planene.

Les innlegget «Si nei til barneinstitusjonen» (ekstern lenke).

Når Janka Ekrem Holstad forsøker å imøtegå argumentene, skriver hun blant annet: «Furutun er ikke tenkt som et hjem hvor barn skal vokse opp, men et samlet avlastnings- og kompetansesenter for pårørendestøtte.»

Det er altså ikke barna selv kommunen har i tankene når de planlegger institusjonen, men de pårørende. Dermed kan vi holde fast på anklagen vår om at Fredrikstad er i ferd med å bryte FNs barnekonvensjon, som sier at barnets beste skal ligge til grunn for handlinger som berører dem.

Hun skriver også at «Fredrikstad kommune har enhver tid omkring 30 brukere inne til avlastning. Ingen bor fast på avlastning. Gjennomsnittlig oppholdstid er ett til tre døgn i uken».

Ukentlig rykkes altså disse barna ut av hjemmemiljøet for en eller flere dager. Når familien planlegger ukas aktiviteter, som turer, matlaging, opplevelser, er det ett av barna som utelates i noen av planene. Barnet utelates ikke fordi det har andre planer, som en korpstur eller å være sammen med noen venner og gjøre noe annet gøy. Barnet skal på Furutun på taco-dagen eller badeland-dagen. Så kommer barnet tilbake og kjenner seg ikke igjen i historiene og referansene som samler familien.

I saksdokumentene som Holstad henviser til, finner vi denne setningen:

«De pårørende kan imidlertid ikke kreve at avlastningstjeneste drives og organiseres på andre måter enn det kommunen finner hensiktsmessig og forsvarlig.»

Jo, både funksjonshemmede og nærstående må kunne kreve tjenester som tar utgangspunkt i at menneskerettigheter gjelder for alle og at funksjonshemmede skal oppnå likestilling. Hvert døgn på en institusjon er et døgn som skiller seg fra det barn flest opplever, og det er et døgn i selskap med mennesker som andre enn barnet selv mener at en passer sammen med.