Årets likestillingsbrøl gikk, som foregående år, av stabelen på fredag før paradedagen, og åpnet årets Independent Living-festival. I år fikk vi møte blant andre Sebastian Tjørstad, Eli Knøsen og Vibeke Marøy Melstrøm. Hovedtema for årets likestillingsbrøl var ny BPA-lov og behovet for et paradigmeskifte i synet på funksjonshemmede.
Sebastian åpnet med å si: “ Jeg mangler armer og ben, eller som jeg liker å si det, jeg er halvt norsk”.
Sebastian snakket om hvor viktig BPA er for han. Det gjør at han kan være artist, en god pappa og en god kjæreste. Det er en nøkkel til frihet. Men han mener det er synd at det skal være avhengig av hvilken kommune man bor om man får en god BPA ordning. Dette har Sebastian erfart at når han skulle flytte, så fikk han ikke timene med seg i ny bydel i Oslo. Det er fortsatt en kamp for Sebastian før han har de timene han trenger for å leve et fritt liv og fungere i hverdagen. Han fikk på et tidspunkt tilbud om å få utlagt tarm i stedet for å få timer til hvillende nattevakt. “Det er et slags geografisk lotteri, og sånn kan vi bare ikke ha det”, sa Sebastian. Han oppfordret alle til å brøle høyt for likestilling.
Fra medisinsk til sosial forståelse
Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba, Ingeborg Aurora Øverli, og festivalsjef Anneth Nielsen snakket om fotoprosjektet «Velg livet», som ble utstilt på rådhusplassen i Oslo i mai. Bildene, som er tatt av Agnete Bruun er nå utstilt i Independent Living huset i Drammen.
Tanken bak prosjektet var å fylle hele livet til et menneske i en boks, og det var veldig effektivt. Boksen er et tema for hele Likestillingsbrølet. Vibeke Marøy Melstrøm mener det som er genialt med boksen er at det viser hvordan funksjonshemmede må leve livene sine. Hun sa, “Det er så mange ting som gjør at vi blir satt i en boks, også hele livet vårt og ut fra hvem vi er “. Vibeke mener det er mange holdninger knyttet til funksjonshemmede som illustreres med boksen, og de systemene vi funksjonshemmede lever inn under i dag, men det handler også noe om oss funksjonshemmedes syn på oss selv, og at vi må bryte ut av boksen.
Eli Knøsen snakket om hvordan synet på funksjonshemming er i samfunnet i dag. Skal du være sånn “resten av livet”?, er et spørsmål hun har fått mye som etter ulykken og hun havnet i rullestol. “Mange ser på meg som sitter i rullestol som hjelpetrengende og passiv.”, sa Eli. “Legekunstens anerkjennelse er å vurdere hva som er “sykt”, med lav score og “frisk”, har høy score og anerkjent. Eli Knøsen fikk stempel som skadet, og da er holdningen at man heller ikke skal leve et liv i nærheten av andres og kunne forvente noe som helst. preget Eli Knøsen, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet, sitt innlegg.
Tema for innlegget hennes var «Fra medisinsk til sosial forståelse», som hun mener er viktig fordi forståelsen av funksjonshemmede ikke er upåvirket av andres syn på oss. Denne speilingen fra andre er direkte skadelig fordi vi tar på oss de begrensningene som resten av samfunnet pålegger oss. Det påfører skyld og skam, og at funksjonshemmede ser på seg selv som mindre verdige som ikke kan smile og være fornøyde, men være beskjedne og tilbaketrukne. Den har blitt brukt på flere grupper opp igjennom tidene, og den brukes også på funksjonshemmede.
Å definere diskriminering av funksjonshemmede som et forhold mellom funksjonshemmede og samfunn som ikke ansvarlig gjør noen, er et hån. Det er viktig å løfte ansvaret fra individet og over på samfunnet. Vi trenger et slikt paradigmeskifte. Det er viktig at diskrimineringen av funksjonshemmede ikke blir taus. Funksjonshemming er ikke et helseproblem, men et likestillingsproblem. Og for å oppnå likestilling er BPA viktig, og må ut av helse for å bli et verktøy for funksjonshemmede å leve et selvstendig liv på egne premisser.
BPA-saker på klagetoppen
Videre hadde nyhetsanker Mone Celin Skrede, en nyhetssending og et værvarsel sammen med likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. Thon og Skrede meldte at tusenvis av tusenvis av funksjonshemmede over hele landet venter på en ny BPA-lov. Vi fikk også vite at BPA-saker er på klagetoppen hos Statsforvalteren. Det ble i 2023 behandlet 419 klagesaker, dette er en tredobling siden BPA ble etablert, og av disse omgjorde Statsforvalteren 213 BPA vedtak, 51 % av vedtakene. Dette er en firedobling siden 2014.
– Over en ganske lang periode har det bygd seg opp en kraftig likestillingskrise som nå er på vei til vei til Norge. Som alle værkriser får den et navn, og denne heter Segregeringsbølgen, meldte Thon.
Kommuner gjør sine individuelle vurderinger og kartlegginger for utmåling av- og i hvilken form tjenester for funksjonshemmede skal gis. Samtalen med Stig Morten Skjærna som er leder i Uloba, handlet om denne praksisen. “Det er ingen ordfører som applauderer disse nye innbyggerne velkommen til kommunen” sa Stig Morten. Han beskrev at det den enkelte risikerer ved å flytte, er hele eksistensgrunnlaget sitt, og at man ikke kan være den aktive samfunnsborgeren, arbeidstakeren og omsorgspersonen som man ønsker å være. Assistansebehovet endrer seg ikke selv om man flytter til et nytt sted, men det kan se ut som kommune-norge mener at sånn skal det være. Er det en mistillit mellom kommunenes saksbehandlere? I alle fall har de liten tillit til den enkelte som har et assistansebehov når man søker å få de timene som er nødvendige for å leve et selvstendig liv. Dette er en praksis som er uhørt og som ikke fremmer likestilling. “Det kan ikke være slik at man er avhengig av kommunegrensene for hvilken BPA-ordning man får. Derfor må BPA ut av helselovgivingen,” sa Skjæran.
Vi fikk også en videohilsen fra Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Han påpekte viktigheten av å jobbe sammen for et inkluderende og likestilt samfunn.
– «Frihet og inkludering handler om retten til å bestemme over eget liv», sa Vestre.
Stortinget har bedt Regjeringen legge frem en Stortingsmelding om BPA i løpet av året, og nå får vi se om regjeringen vil lytte for å sikre likestilling for funksjonshemmede i Norge.
Arbeidsleder Elin Camilla Nilsen kan ikke lenger motta Ulobas BPA i Grenland kommunene Porsgrunn, Siljan og Bamble fordi kommunene nå vil pålegge arbeidslederne å be om lov for å dra utenfor kommunen i mer enn 14 dager. Dette er vilkår Uloba ikke kan levere på som BPA-tilrettelegger og har trukket seg fra konsesjonsrunden.
“Dette kravet om rapportering på reise ut av kommunen, vanner ut BPA ordningen, og det er diskriminerende dersom en funksjonshemmet må spørre kommunen om å dra på hytta om sommeren, Det er noe helt annet enn det Uloba kjemper for”, sa Skjæran om den saken.
Kommunene Bergen, Trondheim og Oslo har gjort vesentlige endringer i BPA ordningen den siste tiden. I Trondheim ble det forslag om kutt på 10 millioner som ikke ble gjennomført. Og i Bergen ble budsjettet avskåret på 1,7 millioner. I Trondheim har det snudd, og nå vil kommunen heller gi støttekontakt og de truer med å bygge ut institusjonsplasser for funksjonshemmede. I Oslo er det nå foreslått en sentral BPA enhet som har ansvar for alle bydelene.
Likestillingsmetereolog Bjørn Erik Thon melder om at det bygges om en kraftig likestillingskrise, og den ser ut å skylde utover store deler av landet. Han gir dette værfenomenet navnet “segregeringsbølgen”. Han melder om at dette været kommer til å vedvare inntil BPA ordningen flyttes til annet lovverk, fordi inntil videre må funkjonshemmede holde seg innendørs.
CRPD – retten til et selvstendig liv
Politisk rådgiver i Uloba, Martine Eliasson, sitt innlegg om CRPD, FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, handlet om artikkel 19 i konvensjonen, som handler om retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. Eliasson sa at funksjonshemmede presses til å klare seg selv, og blir frarøvet sitt behov for frihet og selvbestemmelse. Hun sa at hennes interesse for å endre samfunnet kom tidlig. Av voksne ble hun i oppveksten sett på et barn med spesielle behov og at hun måtte endre seg for å passe inn. Med ved å møte andre funksjonshemmede ungdom, skjønte hun at det ikke var henne det var noe galt med, men samfunnet.
Martine snakket også om CRPD. Det å være menneske hører med seg noen grunnleggende menneskerettigheter, og organisasjoner har funnet sammen for å definere konvensjoner som beskriver hva dette har å si. Martine sa; “FN-konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) innebærer ikke nye rettigheter, men beskriver hvordan de grunnleggende menneskerettighetene skal oppfylles for funksjonshemmede.”
Videre beskrev hun at artikkel 19 i CRPD slår fast at retten til selvstendig liv og til å være en del av samfunnet slik som andre, og at for å få oppfylt disse rettighetene, er BPA viktig. Hun understreket at det er funksjonshemmede som skal få bestemme “hvem, hva, hvor” for sin individuelle assistanseordning. Det skal være et valg for den enkelte hvordan organisere assistanseordning og definere behov.
Fremtidsvisjoner
Til slutt fikk vi en fremtidsvisjon gjennom en samtale mellom Elin Rise, prosjektleder, og Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba. Generalsekretæren avsluttet dagen med å snakke om viktigheten av å få BPA ordningen ut av helselovgivningen. Inntil dette endres på, så vil BPA sett på som en hvilken som helst kommunal helsetjeneste der kommunene saksbehandler utmåling av timetall opp mot veldig konkrete kriterier, og ikke basert på individuelle behov. Vibeke sa at funksjonshemmede er Norges største minoritet, og at man ikke må fortsette å se på disse som pleietrengende og passive borgere av samfunnet, for det har ikke samfunnet råd til.
Salen var full, og det var videooverføring til andre rom på Ulobas hovedkontor, Independent Living-huset. Det var cirka 125 personer fysisk til stede på arrangementet, og 200 fulgte brølet på nett. Festivalsjef Anneth Nielsen var fornøyd med gjennomføringen av Likestillingsbrølet.
– Vi har hatt rekordstor påmelding til Likestillingsbrølet i år, det er helt fantastisk! Tusen takk for engasjementet!
Saken blir oppdatert med flere bilder etter hvert!